Jeg er glad for at jeg bestemte meg for å ikke få barn. Nå er jeg 70 år gammel og angrer ikke et sekund.
I dag hadde jeg time hos hudlegen og satt på venterommet. Ved siden av meg satt en kvinne som jeg kom i prat med. Hun viste seg å være utrolig hyggelig og vi kom fort i gang med en lang samtale. Det var nesten overraskende hvor mye den samtalen fikk meg til å reflektere og smått endre syn på enkelte ting.
Det første jeg la merke til var hvor elegant og ordentlig hun så ut. Jeg hadde aldri gjettet at hun var eldre enn 50, men midt i samtalen innrømmet hun at hun var godt over 70 år. Hun så rett og slett fantastisk ut og var milevis unna å ligne noen av sine jevnaldrende.
Fra denne nye bekjentskapen lærte jeg at hun hadde vært gift to ganger, men nå bodde hun alene. Hun skilte seg fra den første ektemannen tidlig i voksen alder. Allerede da var hun klar på at hun ikke ønsket å få barn.
Ektemannen visste om ønsket hennes om et liv uten barn, men etter at hun fylte 30, begynte han å antyde at en ordentlig familie burde ha barn. Det morsinstinktet dukket aldri opp hos henne hun endret ikke mening.
Å skille seg var lettere for henne enn å ofre sin egen vilje og bringe et barn inn i verden uten å ønske det. De snakket åpent om det, og gikk til slutt hver sin vei.
Andre gangen giftet hun seg med en fraskilt mann. Han hadde allerede ett barn fra før og ønsket ikke flere, så temaet var aldri aktuelt for dem. De hadde det godt sammen, og han var nesten lettet over at hun ikke ville ha barn. Dessverre varte det ikke lenge mannen hennes omkom i en bilulykke.
Hun fortalte meg at ensomhet aldri hadde plaget henne. Tvert imot føler hun seg heldig over å kunne bestemme over eget liv. Jeg kommer aldri til å angre på dette, sa hun, og smilte.
Venner av henne, som før satte sin lit til at barna skulle hjelpe dem når de ble eldre, sukker nå tungt. Barna blir voksne og går sine egne veier. Gamle foreldre blir fort glemt. Akkurat det var hovedårsaken til at hun aldri ønsket seg barn det hadde rett og slett ikke vært viktig for henne. Nå lever hun sitt eget, innholdsrike liv og gleder seg over hver eneste dag. Fraværet av barn byr henne bare glede, ikke savn.
Et glass vann?
Jeg skal nok klare meg, både med mat og helse. Jeg har spart, mens andre har brukt pengene sine på barna. Nå har jeg nok på konto til å sikre god eldreomsorg resten av livet!
Lurer på hva du synes om dette? Er du enig i hennes syn?
Press «Like» and get the best posts on Facebook ↓
