Jeg er glad for at jeg bestemte meg for ikke å få barn. Nå er jeg 70 år gammel, og jeg angrer ikke et sekund.
Jeg har nylig bestilt time hos hudlegen og sitter nå på venterommet. Ved siden av meg sitter en annen kvinne, og vi kommer raskt i prat. Hun er forbausende hyggelig, og samtalen med henne får meg faktisk til å se ting på en helt ny måte.
Det første jeg legger merke til, er hvor stilig og velstelt hun ser ut. Jeg hadde aldri trodd hun var over femti, men under samtalen forteller hun åpent at hun har passert 70. Helt utrolig alder synes virkelig ikke på henne, og hele utstrålingen hennes er annerledes enn de fleste på hennes alder.
Den nye bekjente forteller at hun har vært gift to ganger, men at hun nå bor alene. Hun skilte seg fra sin første mann da hun fortsatt var ganske ung. Allerede den gangen visste hun at hun ikke hadde lyst på barn.
Hun forklarer at ektemannen var innforstått med det i begynnelsen, men etter fylte 30 begynte han å antyde at en “ordentlig” familie burde ha barn. Men morsinstinktet kom aldri til henne, og hun holdt fast på sitt valg.
Det var lettere for henne å gå fra ham enn å få et barn hun aldri hadde ønsket seg. De snakket ærlig sammen og ble enige om å ta hver sin vei.
Senere giftet hun seg med en mann som selv var skilt og hadde et barn fra før. Han var ikke interessert i flere barn, så det temaet var aldri aktuelt mellom dem. De hadde et godt liv sammen helt til han omkom i en bilulykke.
Kvinnen forteller at hun trives godt alene. Hun føler seg fri og lykkelig med at hun slipper å tilpasse seg andres behov. Som pensjonist er hun sikker på at hun aldri vil angre på sitt livsvalg.
Veninnene hennes, de som alltid satte sin lit til at barna skulle ta vare på dem, sukker nå tungt. Barna har blitt voksne og lever sine egne liv de har lite behov for gamle foreldre. Akkurat derfor bestemte hun seg for ikke å få barn, og hun har aldri ombestemt seg. Nå lever hun et rikt liv og setter pris på hvert eneste sekund. Det å ikke ha barn er en lettelse, ikke en belastning.
Et glass vann? spør hun med et smil.
Hun smiler videre og sier at hun ikke kommer til å bli verken sulten eller syk og forlatt. Mens vennene hennes brukte penger på barna, har hun spart sine egne penger. Nå har hun et solid innskudd på konto nok til å sikre seg god omsorg resten av livet!
Hva mener du om dette? Er du enig i et slikt syn på livet?
Press «Like» and get the best posts on Facebook ↓
