Jeg er 45 år – og slipper ikke lenger inn gjester i hjemmet mitt Noen mennesker glemmer at de er gjester når de besøker noen. De oppfører seg uhøflig, gir råd og har ingen hastverk med å dra hjem. Tidligere var jeg svært gjestfri, men det endret seg fort. Da jeg rundet førti, sluttet jeg å invitere folk hjem til meg. Hvorfor skal jeg det? Det er bare slitsomt å ha slike gjester. Sist bursdag feiret jeg på restaurant, og det passet meg perfekt – slik vil jeg gjøre det fremover. Nå forklarer jeg hvorfor. Å arrangere sammenkomst hjemme koster mye. Bare en enkel middag må du bruke en god del penger på. Og hvis du skal ha juleselskap, øker summen enda mer. Gjestene kommer med små gaver, for tidene er vanskelige. Så sitter de til langt på natt. Jeg vil jo slappe av – ikke stå igjen med oppvaskberg og rot. Jeg venter ikke lenger på noen innenfor mitt hjems fire vegger. Jeg rydder og lager mat når det passer meg. Etter familieselskaper før i tiden følte jeg meg utmattet og nedfor. Nå, etter høytider, har jeg tid til et langt bad og kan legge meg tidlig. Jeg har masse fritid og bruker den klokt. Venner kan komme innom på en kopp te, men jeg bekymrer meg ikke for om jeg har noe å by på. Nå sier jeg tydelig ifra om hva jeg føler. Hvis jeg trenger ro, peker jeg på døren. Kanskje ser det ikke pent ut, men jeg bryr meg ikke om det. Min egen komfort kommer først. Det mest forunderlige er at de som helst besøker andre aldri inviterer hjem til seg selv. Det er jo enklere å more seg hjemme hos folk, uten å bruke tid på vasking og matlaging. Tar du imot gjester? Kan du kalle deg selv gjestfri?

Jeg er 45 år. Nå tar jeg ikke lenger imot gjester hjemme hos meg

Noen folk har en tendens til å glemme at de faktisk er gjester når de kommer på besøk. De kan være direkte uhøflige, kommer med «hyggelige» råd, og har slett ikke det travelt med å dra hjem igjen.

Før var jeg veldig gjestfri. Døra sto alltid åpen og kaffetrakteren gikk varm. Men, vet du hva? Etter at jeg rundet førti, tok det en brå slutt. Nå har jeg sluttet å invitere folk hjem. Hvorfor skulle jeg drive med det? Skal jeg virkelig gidde å ha slike gjester?

Min siste bursdag feiret jeg på restaurant. Det var utrolig deilig sånn kommer jeg til å gjøre det heretter. La meg forklare hvorfor.

Å arrangere selskap hjemme koster skjorta. Bare en helt vanlig middag krever at du blar opp en solid sum kroner. Og skal du i tillegg stelle i stand noe til jul, kan du bare drømme om at det blir billig. Folk kommer med smågaver, for alle har jo dårlig råd for tida. Så sitter de og tyller innpå til langt på natt. Jeg har mest lyst til å slappe av selv, ikke vaske opp et fjell med tallerkener og støvsuge halve natta.

Nå venter jeg ikke på noe besøk bak fire vegger. Jeg vasker og lager mat når det passer meg. Før, etter en real fest hjemme, var jeg alltid utslitt og nedfor. Nå, etter høytidene, har jeg tid til å ta et langt bad og legge meg tidlig med god samvittighet.

Jeg har plutselig masse fritid og bruker den på lure ting. Skulle vennene mine stikke innom på en kopp te, så får de ta det de får. Jeg stresser ikke om at jeg ikke har vafler på lur. Nå sier jeg akkurat det jeg mener. Og vil jeg bare ha ro, så peker jeg på døra. Kanskje det høres litt brutalt ut, men det får så være. Eget velvære kommer først.

Det artigste er egentlig at de folka som aller mest elsker å sitte og skravle hjemme hos andre, er de siste til å lee på seg selv. De inviterer aldri. Det er jo mye lettere å bruke andres hus som klubbhus, så slipper de å vaske og styre selv.

Er du typen som liker å ha besøk? Er du gjestfri, egentlig?