Du, jeg må bare fortelle deg noe som skjer med meg om dagen. Sønnen min og den unge kona hans bor jo i en leid leilighet like i nærheten av meg. Her forleden spurte jeg om de kunne gi meg en ekstranøkkel tenkte at hvis det skulle være noe, så er det greit å ha en nøkkel liggende hjemme hos meg. Nå har jeg litt ferie, og de er jo på jobb begge to.
Så jeg stikker bort dit når de har dratt om morgenen. Lager lapskaus og flesk, noen gode kjøttkaker også, sånn skikkelig norsk husmannskost som sønnen min er så glad i enkelt, velsmakende og skikkelig mat. Så pusler jeg rundt, rydder litt, vasker opp og tar en støvsugerrunde. Svigerdatteren min, Ingrid, virker ikke akkurat veldig opptatt av husarbeid, for å si det mildt.
Det ligger klær strødd rundt i stua, og alt av tallerkener og kopper står i oppvasken. Tenkte jeg skulle vise henne litt hvordan det går an å holde det hjemmekoselig. Når de kommer hjem, står maten klar på bordet, det er ryddig og pent og sønnen min spiser med stor appetitt, skulle tro han ikke hadde fått mat på lenge. Er det ikke det man ønsker seg at de skal ha det bra og være lykkelige? Men nei da. Ingrid ser aldri ordentlig fornøyd ut. Hun smaker knapt nok på maten min, sier at det er altfor fett og usunt. Hun spiser bare grøt og salat med forskjellige urter.
Og hun prøver alltid å få meg til å dra hjem så fort som mulig.
