Jeg ble sammen med ei jente på 30. Jeg er 42. Jeg trodde alder var bare et tall. Etter et halvt år skjønte jeg… at jeg hadde gått på en smell. Det endte med at jeg kasta henne ut, midt under et skikkelig rabalder.
Vi traff hverandre på treningssenteret. Jeg skulle bort til tredemølla, hun stod på ellipsemaskinen ved siden av. Hun smilte jeg smilte. Etter treninga småpratet vi litt ved vannkjøleren.
Hei, trener du ofte her? spurte hun.
Jada, nesten hver dag, svarte jeg.
Sunniva hun het Sunniva, tretti år, markedsfører i et IT-selskap. Jeg er 42, industrimekaniker med fast jobb på fabrikken.
Tolv år mellom oss. Jeg tenkte: «Jaja, vi er begge voksne, jobber og har utdanning. Hvem bryr seg?»
Jeg tok feil. Aldersforskjellen var mye større enn jeg hadde regnet med. Men ikke helt på den måten jeg trodde.
De tre første månedene var ganske fine
Først var alt bare lett og hyggelig. Vi møttes totre ganger i uka: kino, kafeer, rusleturer. Hun var blid, energisk og full av gode, sprø idéer.
Se, den filmen vil jeg på! sa hun.
Ja, la oss gjøre det, svarte jeg.
Vi prata om jobb, bøker, planer. Sexlivet funka, alt virka nesten for godt til å være sant.
Småtingene begynte å irritere etter tre måneder
En dag satt vi på en kafé. Sunniva scrollet på mobilen og viste meg en TikTok:
Se hvor morsom!
Jeg kikka: En fyr danser og lager grimaser til musikk. Humor jeg ikke tok. Ja, det var artig, svarte jeg.
Du skjønte det ikke? Haha, du er for gammal for TikTok-humor, lo hun.
Jeg rynka panna. Det der «for gammal»-greiene stakk litt. Men jeg lot det passere.
Sunniva elsket å filme. Alltid. Maten på restaurant, solnedgangen på brygga, oss to i bilen.
Kan vi ta en story? Si noe gøy! ba hun på vei til hytta.
Sunniva, jeg kjører bil, sa jeg.
Kom igjen da, bare si «hei»!
Hvorfor det?
For følgerne mine! Ikke vær så gørr, da!
Jeg mumlet et trist «hei». Hun lo:
Så søt og sur du er! Skikkelig småsur kjæreste!
Hun la ut videoen med teksten «Min lille pusegutt bak rattet». Jeg hater kosenavn når de kommer sånn.
Hun kalte meg også «dumming» om jeg glemte å kjøpe melk, tullblanda dagene vi skulle møtes, eller ikke skjønte fleipene.
Du er min lille dumming, sa hun lattermildt og klødde meg i håret.
Altså jeg er 42, har fagbrev og to tiår på samlebånd, og så skal jeg hete «dumming»?
Sunniva, jeg liker ikke det der, sa jeg.
Slapp av, det er jo bare koselig! Slik jeg viser at jeg er glad i deg!
Jeg synes det er nedlatende.
Åh, du tar deg så nær av alt! Lo hun.
Bursdagen til venninna hennes det store øyeblikket
I mai var vi i bursdagen til venninna Hege, hun ble 29. Det var femten gjester.
Du får møte alle vennene mine! foreslo Sunniva.
Jeg nikket og ble med.
Vi kom inn: høy musikk, smørbrød, vin og øl overalt. Alle rundt tretti, noen yngre.
Dette er Emil! kjæresten min! presenterte hun.
Jeg sa hei, satt meg med et glass rødvin og hørte dem skravle om Netflix, TikTok, og influensere skjønte nada. Følte meg som en klegg på feil blomstereng.
Så skulle vi spille «Sannhet eller konsekvens» (Takk til Hege for det).
Sannhet eller konsekvens, Sunniva? spurte Hege.
Konsekvens!
Film at du kysser Emil og post det med #MinSugarDaddy!
Alle lo. Sunniva lente seg mot meg med mobilen.
Kom igjen la oss filme det!
Nei, sa jeg.
Men det er bare en lek!
Jeg vil ikke.
Emil, skjerp deg. Vær litt spontan for storyen sin skyld!
Sunniva, jeg føler det er respektløst. Jeg vil ikke være «sugardaddy» på video, en gang på tull.
Alle stirret.
Emil, folk skjønner at det bare er en spøk! utbrøt hun, brennrød.
Jeg skjønner det ikke. Sorry.
Jeg gikk ut på balkongen for å trekke luft.
På vei hjem samtalen som avgjorde alt
Vi kjørte hjem i stillhet. Sunniva så indignert ut.
Jeg tror vi må prate, sa jeg da vi parkerte.
Om hva?
Om oss. Jeg skjønte noe i dag. Vi bor i forskjellige verdener.
Hva mener du?
Du bor i storyland med likes, videoer, prikker og kommentarer. What will the followers think? For deg er det viktig med jubel fra venner.
Hun sa ingenting.
Jeg, jeg bor i en annen verden. Der har vi respekt, ro, privatliv og sånt. Jeg bryr meg om humøret mitt ikke om memes eller viral-videoer.
Det var bare en lek, sa hun stille.
En lek for deg. Nedverdigende for meg. Du kaller meg «pusegutt» og «dumming», filmer så fort jeg kikker bort og flirer av at jeg er gammel. Jeg liker det ikke.
Hun begynte å gråte:
Jeg prøvde ikke å såre deg…
Men du gjør det. Vi har forskjellige verdier. For deg er det gøy, for meg er det ubehagelig.
Er du ikke litt for alvorlig, Emil?
Kanskje, men jeg er 42. Jeg vil ikke filmes til TikTok, spille barnslige spill og hete «sugardaddy», selv om det er «spøk».
Hun nikket.
Skjønner. Da passer vi kanskje ikke sammen.
Nei, det gjør vi nok ikke.
Så hvorfor gikk det galt? Og hva tenkte jeg i ettertid?
Dagen etter var det over, ryddig og stille.
Takk for alt, Emil. Du er bra bare ikke for meg, skrev hun.
Du er også bra. Vi er fra hver vår planet, skrev jeg tilbake.
Fire måneder har gått. Jeg grublet mye. Problemet var ikke alderen i seg selv det var et spørsmål om livsfaser.
Sunniva er 30. Hun trenger kaos, latter, bekreftelse og digital moro. Jeg er 42. Jeg vil ha ro, respekt og privatliv. Vi snakket to språk uten å skjønne hverandre.
For henne er «pusegutt» kos. For meg er det degradert.
For henne er story-videoer søtt. For meg inntrengende.
For henne er «sugardaddy» bare lek. For meg var det ydmykende.
Vi forstod rett og slett ikke hverandre. Ikke vilje, men erfaring og litt geografi.
Var jeg streng som ga opp forholdet til en 12 år yngre kvinne, eller bare altfor seriøs? Var hun respektløs, eller var jeg hårsår?
Tolv år er det egentlig et spørsmål om personlighet, eller er det snakk om helt grunnleggende verdier? Er det greit å kalle en voksen mann «pusegutt» og «dumming», eller er det bare ironisk hån i forkledning?
