Problemet mitt er at jeg har giftet meg for andre gang. Jeg har en datter fra mitt første ekteskap, men min eksmann har verken bidratt til å oppdra henne eller betalt barnebidrag.
Jeg har ikke båret nag til ham fordi han ikke tok ansvar, og jeg har forsøkt å stole bare på meg selv. Jeg har hatt en god jobb, en solid lønn, så vi har ikke manglet noe. Etterhvert giftet jeg meg på nytt, men svigermor ville verken ha noe med meg eller datteren min å gjøre, og mannen min var likegyldig til datteren min. Han var heller ikke ivrig etter å få barn sammen med meg, han mente det var for tidlig og sa han ikke følte seg klar for det ansvaret ennå.
Jeg presset ham egentlig ikke, for jeg jobbet med et viktig prosjekt og hadde det veldig travelt på jobben. Jeg skulle ha et møte med noen viktige samarbeidspartnere, og visste ikke helt hvem jeg skulle la datteren min være hos. Da tenkte jeg at jeg kunne spørre mannen min om han kunne passe på henne.
Så i dag tidlig sto jeg opp ekstra tidlig for å øve på åpningstalen min til møtet. Hensikten var å følge datteren min til barnehagen og hente henne etter jobb. Men hun våknet med feber. Jeg spurte mannen min om han kunne passe på henne, fordi jeg ikke kunne være borte fra jobb, men da svarte han at datteren min var mitt ansvar, og at jeg måtte finne ut av det selv hvordan jeg skulle ta vare på henne.
Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre, så jeg ringte svigermor og spurte om hun var hjemme, og tok med datteren min til henne. Hun sa rett ut at hun ikke ville passe henne, for hun var ikke hennes barnebarn. Jeg begynte å gråte, takket henne og sa at da fikk jeg heller ta datteren min med på jobb. Da ombestemte hun seg litt og sa at hun kunne passe henne en liten stund.
På jobben gikk alt greit, og etterpå dro jeg for å hente datteren min. Da begynte svigermor å klage over henne, sa at hun var for krevende og at hun ikke ville høre etter. Jeg svarte at jeg ikke ville plage henne mer. Da dro jeg hjem, pakket sakene våre og tok med datteren min til mamma. Jeg har ikke tenkt å bo med en mann som ikke aksepterer datteren min.
