PÅ JAKT ETTER EN ELSKERINNE
Ingrid, hva driver du med? glodde Per på kona si, mens hun ga ham shorts og t-skjorte.
Ingenting. Men om du ligger her og snorker enda lenger, er det ingen elskerinner igjen til deg! Ingrid dro dyna av, og små, kjølige gåsehudfiller angrep Pers forsvarsløse kropp. Han krøp sammen.
Hva snakker du om nå?
Etter det du sa i går, at det snart var på tide å få seg en elskerinne, har jeg tatt et valg. Tiden er inne, Per. Halv seks: stå opp her er det bare å kaste seg ut på det syndige markedet!
Jeg mente jo ikke alvor Vi kranglet, husker du ikke? Unnskyld, jeg tok feil.
Neida, det var helt rett, det du sa. Det er jeg som burde skamme meg. Jeg har brukt opp alt bensinet på å holde fyr i vårt bål nå er det bare aske igjen, knapt nok til å grille en potet. Men det skal jeg fikse nå. Opp og hopp!
Kaster du meg ut?
Tvert imot, jeg sender deg ut! Nå skal du trene hver dag til du har ristet av deg alt fettet. Elskerinner vil nemlig ikke ha noen Michelin-mann i senga si. Kom deg opp!
Per skjønte det ikke var noen vits i protester, så han veltet seg ut av senga, tredde på seg shortsen over underbuksene, som en slags bot for sine synder.
Minn meg på at vi må kjøpe deg badebukser. Med de fallskjermene du har nå, er jeg redd du blåser rett ut av elskerinners armer og ut vinduet.
Ti minutter senere rullet en ulykkelig Per inn døra etter å ha løpt runden rundt huset under sin kones strenge blikk, og dro seg mot senga som en slagen soldat.
Hvor tror du du skal?
Jeg vil dø i senga mi, i søvne.
Å dø er ikke lov! Dette er et elskerinnejakt, ikke en obduksjon. Gå i dusjen! Nå må du dusje minst to ganger om dagen. Det er ikke bare for min skyld, men så du ikke skremmer vekk noen med naturlige dufter. Og så må du begynne å pusse tennene både morgen og kveld! ropte Ingrid fra døra. Vask håret godt, vi skal i fotostudio etterpå.
Til hva da?
For å ta et ordentlig bilde til datingprofilen din. Jeg klarer ikke å ta bilde, jeg ser bare på deg som den du er: riggarbeideren, ølkongen og makaronielskeren. Men vi trenger et bilde av en ekte alfahan.
Ingrid, skal vi ikke bare gi oss?
Ikke kast bort ordene dine. Spar dem til ømme jenters ører. Kom, vi må velge kandidat.
Per kviknet opp han likte å bla gjennom datingprofiler av og til for moro skyld, men nå kunne han gjøre det «offisielt» og uten skyldfølelse. Han begynte å peke.
Denne her?
Tuller du?
Hva er galt?
Når jeg ser din elskerinne, skal jeg skamme meg over meg selv, ikke deg. Se nå. Din gamle Opel så jo bedre ut før vrakpanten. På henne burde det stå: «Forsiktig: fare for fasadefall».
Da kanskje denne?
DETTE? Er du gal? Hvordan skal jeg se folk i øynene om min mann bedrar meg med noen «tilfeldig valgt»? Her, se på denne det er et alternativ!
Se på henne! Hun svarer aldri i livet meg
Herregud Hva fant jeg egentlig i deg, denne usikre Pinocchioen? Hvordan klarte du å kapre meg for femten år siden?
Med humor? forsøkte Per.
Per, la oss være ærlige: Om latter virkelig forlenget livet, hadde jeg vært enke allerede på bryllupsreisen vår. Nei, la oss ikke utfordre skjebnen. Vi kjøper et ordentlig antrekk til deg, så får vi se om vi kan lokke til oss en elskerinne på gammeldags vis.
Nå får det være nok, Ingrid! Kan vi ikke bare bli venner igjen?
Hvilken krangel? En elskerinne er jo beviset på at man har lykkes som mann og kona til en slik mann har også status. Vi nøyer oss ikke med bare én, tror jeg!
På kjøpesenteret trakk Ingrid med seg Per inn i det dyreste hjørnet, og de ribbet alle utstillingsdukkene.
Dette antrekket koster jo som et komplett vinterdekksett, protesterte Per idet han ble dyttet inn i prøverommet.
Ingen fare, vi handler det også til deg på apoteket. Sommerdekk eller vinterdekk med dobbel-beskyttelse, selvfølgelig. Jeg vil ikke ha noen «overraskelser» hjemme hos oss.
Ingrid!!!
Hva?! Det handler om sikkerhet. Vi kjøper jo ikke sparkesykkel, men hypotenusen til vår ganske så butte trekant. Har du forresten ringt sjefen din?
Om hva da? spurte Per, mens han trakk på seg dressjakken.
Om lønnsforhøyelse så klart. Hvordan skal du forsørge to kvinner på samme lønn? Jeg klarer meg med suppe, men elskerinnen krever mer: middag ute, tre glass vin, femstjerners hotell sparer du på noe, smuldrer det hele sammen.
Per rettet dressen, justerte slipset og så usikkert på seg selv i speilet.
For en kjekkas du er akkurat som på bryllupsdagen, sa Ingrid rørt.
Du kler det, istemte en dame i naboprøverommet.
Vil du ha ham? Han er på jakt etter en elskerinne.
Nei takk, sier damen og gliser jeg har allerede tre elskere.
Per, hun der er ikke aktuell, sa Ingrid alvorlig. Vi trenger en som er lojal, stødig som et betalingskort fra en annen bank så vi kan overføre litt uten frykt for tap. Nå: parfymeri, spraye deg litt, så kan du ta vingene fatt.
Etter en times handling og utprøving, nikket Ingrid fornøyd.
Nå er du klar, Per. Klart du ikke trenger bilde engang. Bare husk alt jeg har lært deg: vær bestemt, sjarmér, vær selvsikker akkurat som da du solgte Opelen.
Ingrid dro hjem og satte over suppa, og Per gikk ut på sin aller første offisielle elskerinnejakt.
En time senere ringte det på dørtelefonen i leiligheten deres.
God dag, vakre dame. Er ektemannen din hjemme? stemmen var ukjent, mørk og fylt av lidenskap. Selv gjennom den kjipe høyttaleren var den uimotståelig.
Åh, gispet Ingrid, og sleiven falt i gulvet. Nei, han har dratt til elskerinnen.
Kanskje du slipper meg inn, da? Jeg har et veldig spesielt forslag til deg.
Ingrid ble varm og kald, hun vurderte å ta en Paracet, men trykket i stedet hele tre ganger for å åpne døra. Per sto i gangen tre minutter senere, med en stor rød bukett. Han la armen rundt Ingrid og trengte seg inn i den lune gangen.
Har du grått? spurte Per og så at hun var rød rundt øynene.
Litt. For jeg har kanskje gjort mye feil, men nå skjønner jeg at veden trengtes for å gi varme til bålet vårt.
Så, blir du med ut i kveld, du spennende og vakre kvinne? Per så på henne med både dyp lidenskap og, kanskje, fem centiliter konjakkinnsats. Jeg tar deg med på restaurant, så får du høre mitt eventyr om din skjønnhet. Det er ren dokumentar, men jeg tror du vil like det.
J-ja, klarte Ingrid å svare, jeg bare setter suppa bort og tar litt mascara.
Jeg bestiller drosje.
Hvor skal vi dra? Ingrid kunne ikke skjule et bredt smil.
Femstjerners restaurant!
Vi har ikke det her. Bare pizzarestauranten «Fem oster».
Da drar vi dit. For min elskerinne kun det aller beste!
Og blir ikke kona di sjalu?
Vi skal prøve å gjøre henne akkurat passe sjalu, blunket Per lurt.
Livet gir kanskje mulighet for eventyr og fristelser, men ofte finner vi det beste akkurat der vi startet hos den vi kjenner aller best.
