INGEN SKAL SÅRE DEG
Hvor har du vært? spør Per grovt idet kona trer inn i gangen.
Jeg har vært på jobb, svarer hun rolig.
Det er jo lørdag i dag!
Jeg må jobbe på lørdager også.
Jobber du, men penger har vi ingen av.
Du jobber jo ikke i det hele tatt
Pass på hva du sier, siger Per sammenbitte tenner og går truende mot henne. Dra fort og kjøp mat! Vi har jo ingenting i huset.
Per, vi har bare to tusen kroner igjen, det er en uke til lønn. Du kunne jo prøve å få deg en jobb, eller kjørt litt drosje med bilen.
Er jeg drosjesjåfør, kanskje? Vær nå glad du får bo i min leilighet, han åpner døren bestemt. Gå og handle nå med én gang!
***
Tårene triller ned over kinnene til Kristin. Så urettferdig! Er det hennes skyld at livet har rullet utfor? De har vært gift i fire år. I begynnelsen var alt bra. Foreldrene deres slo seg sammen og kjøpte en toroms leilighet til dem. Senere sparte de til en bil, ikke ny, men norsk og rimelig, og de var så glade. Alt ble skrevet på Per, han er jo mannen i huset. Kristins foreldre bodde på bygda, men hjalp også til det de kunne.
Per og faren hadde et lite firma, det ga ikke mye overskudd, men de klarte seg. Men Per mente han fortjente mer, og på grunn av sitt ego mistet han alt. Kranglet med faren, og har vært uten jobb i over ett år uten å ta ansvar for noe.
Han har begynt å rope til kona, og det hender han slår. Kristin jobber seks dager i uka, men pengene strekker ikke til. Per fortsetter å beskylde henne for alt mulig. Flere ganger har hun vurdert å dra tilbake til foreldrene, men der bor begge hennes yngre søstre. Hun vil ikke være til byrde for dem også.
***
Hun tørker tårene, går ut av oppgangen og rusler mot butikken. Ikke den nærmeste, men en litt lenger unna der det er billigere og fordi hun ikke vil rett hjem.
På parkeringsplassen foran en av butikkene stanser en SUV. Ut stiger en mann som halter svakt. Kristin ser ham i sidesynet.
Kristin! jubler han, og hun snur seg brått:
Eirik!
Det er hennes gamle klassekamerat. Eirik har vært ufør siden barndommen; det var noe med armer og bein. De gikk i samme klasse helt fra første til ellevte, og så langt Kristin husker tilbragte Eirik halve skoletiden på sykehus. Guttene lo av ham, men Eirik holdt humøret oppe og var best i klassen og på skolen. Etter hvert sykehusopphold gikk det litt bedre med armene og beina. I første klasse måtte han bæres inn, men til gullmedaljen i ellevte gikk han selv.
Nå har han tydeligvis gjort det bra, kommer ut av fin bil og smiler bredt mot henne.
Kristin, er det virkelig deg? I stemmen er det selvsikkerhet. Du har ikke vært å se på lang tid! Vi hadde jo en samling for to år siden. Mari sa hun inviterte deg, men du kom ikke.
Det… kom litt ting mellom, sier hun sjenert, og han ser det på henne.
Skal du til butikken? spør han for å endre tema.
Ja.
Kom, jeg også!
Han drar henne med inn, men det er egentlig ikke butikken Kristin hadde tenkt seg for denne er for dyr for henne. Han oppdager raskt situasjonen, og studerer henne nøye. Han forstår mer enn han sier.
Kristin han prøver å si noe.
Nei, Eirik, jeg kan ikke bli med inn her. Unnskyld.
Hun vrir seg fri, senker blikket og går til den billigere butikken.
***
Hun handler, teller hver krone, og går ut.
Eirik står ved bilen og kommer raskt bort. Han tar hånden hennes, åpner døren og sier bestemt:
Sett deg inn!
Kristin gjør som han sier. Han setter seg ved siden av:
Fortell, hva skjer?
Hun snufser og forteller alt som et barn.
Da må du bare dra fra ham. Enkelt!
Eirik, hvor skal jeg gå? Alt står i hans navn.
Kristin, jeg er en av de beste advokatene i byen. Det spiller ingen rolle hva som står på ham på papiret halvparten er ditt. Nå, han tar frem mobilen, gi meg nummeret ditt.
Hun nøler, men gir det. Han ringer henne straks og hun ser hans nummer på skjermen.
Det er lørdag, men på mandag melder vi inn skilsmisse. Jeg sier deg hva du skal skrive. Han starter bilen. Hvor bor du?
I Sigurd Lies gate, nær posten.
Jeg har nettopp flyttet inn i denne blokka, han nikker mot en ny ni-etasjes bolig.
***
De kjører til hennes adresse. Han åpner døren for henne:
Nå, Kristin, du må ta et valg! Jeg ringer deg på mandag. Om noe skjer i helgen ring meg med en gang.
Eirik, jeg er redd ham!
Ikke vær redd, sier han med et smil som gir henne mot.
***
Hun går inn i leiligheten, og Per står allerede i gangen:
Hvem kjørte deg hjem i bil?
Per, jeg møtte en gammel klassekamerat.
Mannen sulten hjemme og du farter rundt
Han slenger stygge ord og slår.
Kristin slipper posen i gulvet og stormer ut i oppgangen mens tårene renner. Hun springer og støter på Eirik.
Sett deg inn i bilen!
Han åpner døra, hun setter seg, og de kjører av gårde.
***
Kristin våkner til seg selv da Eirik leder henne inn i en stor, lys leilighet.
Eirik, hvor er vi?
Hjemme hos meg. Ingen kan såre deg her. Jeg bor alene.
Da ringer telefonen hennes, Pers stemme er hard og truende:
Hvor er du?
Igjen en strøm av skjellsord. Eirik tar telefonen fra henne og sier rolig:
Kristin skal skilles. Leiligheten blir hennes.
Hæ? Hvem er du egentlig?
Om du krangler, kan jeg sørge for at du får et lengre opphold på et mindre hyggelig sted.
Hvem er du?
Jeg har sagt nok.
Eirik legger på og gir henne telefonen. Kristin gråter, men Eirik sier stille:
Nå, Kristin, slapp av! Gå og vask deg litt, det blir mat snart.
Mens hun er på badet setter han over te og ringer noen.
***
Etter en kort matskål, begge uten matlyst, sier Eirik bestemt:
Nå går vi for å ordne opp med Per!
Nei, hun blir redd. Jeg tør ikke
Kristin, sier han med samme varme blikk. Det blir alltid slik DU vil.
Utenfor blokka står en politibil og venter. Ut kommer en politibetjent som hilser:
Eirik Nilsen, vi står til deres disposisjon.
De håndhilser og setter Kristin i bilen.
***
Snart banker de på døra til Kristins gamle leilighet.
Hvem er det? Pers arrogante stemme høres, og han åpner døra.
Er du Per Haugen? spør politimannen strengt.
Ja.
Jeg har noen spørsmål til deg.
Per sender Kristin et hatefullt blikk, men slipper dem inn.
Per og betjenten går til stua, betjenten begynner å fylle ut en rapport.
Kristin, ta med deg dokumentene dine og det viktigste for den første tiden.
Eirik snakker rolig, men trygt og Kristin føler seg for første gang på lenge ikke helt alene. De siste årene har kun vært problemer og rop.
Plutselig dukker barndomsvennen opp i oppveksten var han en god venn. Aldri hadde hun drømt om mer enn vennskap; som alle jenter ville hun ha prinsen på hvit hest, helst med kul hvit bil, og ikke en haltende gutt uansett hvor snill han var.
Hun finner passet og papirene og gir dem til Eirik. Han smiler til henne, ser gjennom dem med blide øyne. Kristin begynner å pakke det viktigste hun skjønner ikke helt hvorfor, men hun føler kanskje det endelig skal bli bedre nå, for Eirik kommer aldri til å svikte henne og noe nytt, godt spirer i brystet.
Eirik Nilsen, jeg er ferdig, sier politibetjenten idet han reiser seg fra bordet.
Flott! La meg snakke med ham alene, takk!
Så setter Eirik seg ned foran Per:
Hør her, Per. På mandag leverer Kristin inn skilsmissepapirer. Du må gjøre det samme. Ingen barn, så det går via folkeregisteret. Alt dere har fått sammen deler dere etter loven.
Hva om jeg nekter skilsmisse? Per gliser. Dessuten er alt mitt.
Da anmelder Kristin deg for vold og du får besøksforbud. Jeg leder advokatforeningen i fylket dommen blir rettferdig.
Jeg snakker med kona mi alene i kveld da ordner alt seg, som jeg vil.
Hvem sier hun skal være alene med deg?
Hun er min kone, hun hører til her.
Da må det bli varetekt, så får du se leiligheten fra cella over helga, mens hun er i leiligheten. Er det greit?
OK, hun får gå hvor hun vil, sier Per etter litt stillhet.
Utmerket. Jeg henter deg på mandag, så går vi sammen og fikser papirene.
***
Telefonen vibrerer. Kristin smiler, mamma ringer! Etter bruddet med Per har forholdet til foreldrene vært avmålt de er gamle skoler, vært gift i tretti år uten noen gang å ha kranglet.
Hei, mamma! sier hun nærmest jublende.
Hei, jenta mi men morens stemme er mer alvorlig.
Hva er galt? Hvorfor er du så trist?
Men ser ut som det går bra for deg da! Glad for skilsmissen, eller?
Ærlig talt, ja, det er jeg, svarer Kristin.
Du skal jo leve med valget selv.
Mamma, hvorfor ringer du egentlig?
Kari skal gifte seg.
Oi! Med hvem?
Med en bygutt Hun vil, som deg, bo i byen. Han har verken hus eller leilighet bare kjærlighet. Foreldrene var her. De bor i en toroms, men har en sønn til boende hjemme. Så hvor skal de bo? Vi ble enige om å spleise på en ettroms i byen, men uten å ha stor bryllupsfest. Nå er søsteren din ganske stille.
De kan bo her i min leilighet, så løser det seg!
Kristin, hvor skal du bo selv da?
Mamma, datteren nesten ler av glede, jeg skal gifte meg!
Ikke rukket å skille deg, og allerede…
Jeg lover, denne gangen varer det livet ut. Han heter Eirik. Jeg elsker ham!
