Jeg husker den dagen i Oslo for lenge siden, da moren min, Marte, sto med hevet stemme og sa: Det var din bestemor som satte i gang alt dette! Hun var så sint at hun ikke klarte å skjule følelsene sine. Og hvem skulle vi spille for nå? Alle som hadde vært i huset, var allerede dratt. Du visste jo hvor viktig den leiligheten var for oss! Ikke for den andre
«Den andre», så bemerket jeg sliten, er jo min søster, Ingrid. Jeg er lei av å høre på din kones klaging for tredje gang. Hun fortjente virkelig den leiligheten! Det var Ingrid som pleide bestemor, da hun nesten ikke kunne gå lenger. Ingrid gikk i butikkene, betalte strømmen, tok bestemor til sykehus. Jeg foreslo at du skulle ta deg av alt dette! Du sitter bare hjemme
Jeg har tre barn! Tre! Og du vil henge en gammel dame på meg! ropte kvinnen, med armene krysset over brystet.
To går på skolen, den tredje i barnehagen, spøkte Ola. Du sitter hele dagen hjemme. Du kunne ha løpt innom bestemor et par timer, så hadde leiligheten vært vår. Så slutt å lide! Og slutt å telle andres penger! Er du misfornøyd med huset vårt? Kanskje du burde gå på jobb, så kan vi kjøpe noe større.
Hva slags mann er du! Du klarer ikke å tjene selv, så du sender konen ut på arbeid! sukket Marte i sinne. Selv om ektefellen hennes tjente anstendig, så var hun helt uten evne til å spare. Hun ville rett og slett ikke kutte ned.
Det er nok, saken er lukket! slo mannen på bordet og dyttet bort suppeskålen, som han ikke rørte. Jeg har mistet appetitten. Og husk, jeg vil ikke høre at min søster har hatt uvirkelig flaks. Hun fortjente arven, forstått!
Marte svarte ikke på hans siste ord, bare trakk på skuldrene. Ja, hvordan kunne hun ha fortjent det? Den tjue år gamle kvinnen fikk en tre-roms leilighet i sentrum, med en forbedret planløsning! Hvor skulle hun få plass? Tommy hadde tre barn og et lite, men solid hus som han hadde kjøpt før ekteskapsinngåelsen.
Hvor mange ganger hadde hun sagt at barna trengte mer plass! Hver sin rom, spesielt den eldste jenta, som nå var tretten år gammel! Men hun måtte dele med lillesøstera, som bare var fem. Hvordan skulle et lite barn forstå at noen ting er tabu? Selv om Lise også spredte rot overalt
Marte drømte om å flytte inn i leiligheten. Hun fikk barn kun for dette, i håp om at den gamle damen ville la dem bo der. Det skjedde ikke.
Senere fikk hun vite at bestemor var alvorlig syk og hadde kun ett år igjen. Håpet blusset opp igjen! Men hun nektet på det sterkeste å ta seg av den syke Tommy. Det var som om hun ikke hadde andre oppgaver.
Du blir overrasket over at testamentet er til Ingrid? sa Tommys venninne, som stilte seg på bestemorens side. Seriøst? Hvorfor skulle leiligheten havnet hos deg? Du gjorde ingenting! Jeg sa jo at dere skulle ta inn bestemor og stelle for henne. Da hadde du kanskje flyttet allerede.
Hvorfor skal en ekstra person bo hos oss? protesterte den såret kvinnen, som trodde vennen hennes ville støtte henne. Hun nektet å komme til oss. Hun sa hun ville ha ro og fred.
Jeg ville også ha sagt nei på hennes sted. Å slippe inn fem nye mennesker, hvorav tre er barn, er for mye. Så la Ingrid få den leiligheten. Gå på jobb, det har åpnet seg en stilling i firmaet vårt. Med ekstra kroner kan dere ta opp boliglån.
Jeg skal tenke på det, sa Marte mellom tennene og la på. Samtalen gikk ikke som hun hadde håpet. I stedet for god råd fikk hun anklager. På jobb? Nei, hun ville ikke arbeide! Hun ville heller få enda ett barn
Marte forsøkte å snakke med Ingrid. Kanskje hun kunne overtale jenta til å gi fra seg leiligheten? Eller i verste fall bytte plass: Ingrid flytter til huset, mens hele familien flytter inn i leiligheten.
Men Ingrid nektet å høre på Marte. Hun sa kaldt at hun ville oppfylle bestemorens siste vilje akkurat som den stod.
Marte prøvde igjen med mannen, men møtte et bråk. Ola hevet første gang stemmen så høyt at barna ble redde. Lille Kirsten begynte å gråte, og Lise så forbløffet på foreldrene med store øyne.
Nok er nok! Dine dumme tanker er bare kjedelige unnskyldninger! Jeg gir deg ingen ekstra kroner! Jeg skal kjøpe mat og klær til barna selv, og du kan tjene til dine egne ønsker!
Den dagen dro Ola hjem til foreldrene og kom ikke tilbake om natten, så sint på Marte. Hva manglet hun? Et fint hus, alle bekvemmeligheter, en stor hage Hvorfor ville hun så flytte inn i en leilighet mellom naboer på alle sider?
Tommy ble også rasende. En mann skal stå på kvinnens side ellers er det ikke ekte familie! Og om kvinnen vil ha leiligheten, så skal hun få den! Hun var villig til å gjøre alt for den.
—
Ingrid vandret hjemover sent på kvelden, de tomme gatene og de mørke butikkvinduene ga ingen fred.
Å, her kommer lille Ingrid! ropte en kraftig mann fra bak et hjørne, med et lurt smil. Hei, hva tror du jeg vil ha fra deg? Ikke vær så redd! lo mannen. Dine skjønnheter interesserer meg ikke. Farvel, for nå.
Hva vil du ha? Penger?
En annen fyr har betalt meg. Men denne fyren vil ha at du gir fra deg den vakre leiligheten. Jeg ser du forstår hva jeg mener.
Ingrid nikket bare. Hun var alene i den mørke gaten, ingen gikk med hunden sin! Hvis hun begynte å lage drama, hvem vet hva som ville skje
Så flink du er, smilte mannen tilfreds og klappet Ingrid på kinnet. Hvis du gjør som jeg sier, møtes vi aldri igjen. Hvis du ikke gjør det, så skal vi ha det moro sammen. Sånn er det.
Ingrid løp hjem, overbevist om at mannen fulgte etter henne. Hadde Marte virkelig gått så langt? Og hva med Ola? Visste han? Han var hennes bror, kunne han ha gjort dette?
Ola! Er du med på dette? hulket Ingrid da broren kom på besøk. Trenger du også denne leiligheten? Jeg gir alt, bare la meg være i fred!
Ingrid, hva skjer? mannen ble skremt. Hører du meg? Hvor er du?
Hjemme Ola
Jeg kommer om et øyeblikk.
Mannen ankom på ti minutter. På veien brøt han flere trafikkregler, men han brydde seg ikke. Søsteren var ham viktigere enn bøtene!
Da Ingrid, endelig rolig, fortalte om møtet, forsto Ola med én gang hva som foregikk. Han skjønte hvorfor kona var så glad.
Skriv en anmeldelse, sa han bestemt. Det er kameraer på hvert hjørne, de vil finne mannen raskt, og han vil sannsynligvis gi opp lett.
Men Ingrid så forvirret på ham. De vil ikke sette henne i fengsel, men
Det er ikke ditt ansvar! La ham høste sine egne frukter. Jeg vil skilles fra henne! Jeg kan ikke la barna vokse opp med en slik kvinne. Hva vil hun lære dem?
—
Til slutt ble det satt en straffesak mot Marte, selv om hun benektet alt med kraft. Det eneste hun visste, var at mannen hun hadde hyret til dette skumle oppdraget hadde tatt opp alle samtalene
Barna ville ikke snakke med henne, og skilsmissen gikk raskt. Sånn endte historien om leiligheten, pengene og de knuste drømmene i gamle Oslo.
