Svigerinnen min og sparsomhet er som én og samme sak. Hun har alltid ment at det ikke er vits i å kjøpe noe til en nyfødt når slekten har eldre barn og kan gi bort deres brukte klær. Dere kan nok tenke dere hvordan det er når klærne har gått gjennom ti forskjellige barn. Derfor ser jeg ikke poenget med alt det skrotet.
Til å begynne med bodde vi i en leid leilighet, og svigermoren min holdt seg litt unna. Men etter at vi kjøpte egen bolig, involverte hun seg i oppussingen. Hun mente at flisene kunne legges av en venn, og at elektrikerarbeidet kunne gjøres av en annen det var ikke nødvendig å betale profesjonelle.
Kvaliteten på disse “håndverkerne” var mildt sagt elendig, og jeg trengte ikke slike folk. Jeg hadde allerede sett resultatet hjemme hos svigermor. Der så man hvordan hun snublet over den humpete stuegulvet. Da jeg sa nei takk, kalte hun meg pengegal og påsto at jeg sløste med pengene.
Da vi ville bytte ut møbler, begynte neste akt. Svigermor begynte å ringe rund til slekta og samle inn gamle sofaer, skap og tepper. Når vi takket nei, sa hun at med den innstillingen ville vi raskt gå nedenom og hjem.
Mannen min støttet meg heldigvis. Vi tjente nok til å møblere hjemmet vårt ordentlig. Vi gjorde alt på vår måte, uansett hvor oppgitt hun var.
Jeg må få sagt med én gang at jeg ikke er snobbete. Min egen søster gir meg ofte klær hun ikke bruker lenger, men de er pene og av god kvalitet. Jeg vil gjerne kjøpe noen få ting til barnet, men de skal være behagelige og fine.
Hvorfor sløser du med pengene? Vi har da så mange barn i familien, klaget svigermoren min.
Jeg visste at mange av klærne hadde vært brukt av minst ti forskjellige barn før. Da jeg så på dem, tenkte jeg at de knapt duger som kluter. Alt var flekket, lappet, fullt av hull, helt uten knapper og glidelås.
En annen i familien kom med en barneseng fra hennes kusine. Sengen manglet til og med sidene hun satte mannen sin til å fikse det. Det familiearvestykket tok vi rett til hytta og kjøpte en ordentlig vugge selv.
Se på disse nyrike folka! Nå bruker du penger som om de vokser på trær, men når du er hjemme med barn, skal du nok roe deg. Da vil du kanskje angre på at du ikke hørte på meg, utbrøt svigermoren min.
Om hun blir fornærmet eller ikke, bryr jeg meg ikke om. Jeg har rett til å ta ansvar for mitt barns velvære. Og skulle vi få økonomiske utfordringer, vet jeg at mine foreldre aldri vil svikte oss. Vi klarer oss nok uten de gamle gavene…
