«Først etter bryllupet!» sa hun til forlovede.
Jeg kom fra treningsstudioet og oppdaget at jeg hadde sju ubesvarte samtaler fra mamma, fortalte Amanda Hansen. Så leste jeg SMSen: «Ring meg tilbake!» Selv om klokken nærmet seg elleve, bestemte jeg meg for å ringe. Mamma kan være litt urolig og klarer noen ganger ikke å sove en hel natt over småting. Hun ba meg komme hjem, og med tårer i øynene fortalte hun at noe hadde skjedd og at kanskje bryllupet måtte avlyses.
Amanda har en søster, Solveig Nilsen, som er bare treogtyve år gammel. Solveig er en ambisiøs motedesigner som gjør det bra. For omtrent ett år siden tok hun bachelor i design og fikk raskt en fast stilling. Hun hadde jobbet deltid mens hun studerte, og da hun var ferdig, ble hun umiddelbart ansatt i firmaet der hun hadde vært praktikant. Hennes personlige liv har også vært et forbilde inntil nylig.
I litt over ett år har hun vært sammen med Frank Johansen. Han er tre år eldre enn henne, bor alene, jobber og sparer til å kjøpe sin egen leilighet. Han virker veloppdragent og høflig.
Frank og Solveig har fått datoen i Folkeregisteret på kommunen. Det er kun noen uker igjen til vielsen.
Noen skrev til Solveig på sosiale medier! forteller Amanda. «Vi kjenner ikke hverandre, men jeg kjenner deg godt, og jeg tror du bør vite dette før du gifter deg». Solveig sa at hun hadde sett på profilen hennes; kvinnen var over førti, så hun lurte på hva som kunne være viktig å vite.
Den ukjente kvinnen begynte å sende meldinger fra flere konti. Til slutt avtalte de å møtes på en kafé i nærheten av Solveigs arbeidsplass.
Solveig satt ved et bord og ventet, da en gravid kvinne plutselig kom inn. Først trodde hun ikke det var den hun ventet på, men så kvinnen gå direkte mot henne.
Er du Solveig? Jeg heter Elin. Jeg har vært sammen med Frank i over ett år, og om fire måneder får vi en gutt.
Selvfølgelig trodde ikke søsteren på historien. Det hørtes helt absurd ut: Frank og Elin hadde jo bare vært sammen en kort tid, og nå skulle hun gifte seg med ham! Elin ville ikke krangle, men sa da hun gikk. På vei ut la hun igjen nummeret sitt og sa at Solveig alltid kunne ringe hvis hun hadde spørsmål, og at hun også kunne snakke med forlovede.
Hva svarte Frank da? spurte Amanda.
Der begynte alt, svarte hun. Solveig bestemte seg for at alt det intime skulle vente til etter bryllupet. De gikk tur, kysset og klemte, men det var så vidt alt. Solveig hadde ingen erfaring.
Frank derimot var en ung mann med litt erfaring. Han hadde ingen lyst til et forpliktende forhold og ville bare tilfredsstille sine egne behov. Da han møtte Elin, forklarte han straks at det ikke kunne bli noe alvorlig, og at han ikke hadde planer om et samliv. I starten passet dette for Elin.
Hun var nylig skilt, hadde ett barn, mottok gode barnebidrag og hadde en jobb. Denne ordningen passet henne fordi hun var klar over aldersforskjellen mellom dem.
Frank sa at når barnet ble født, ville han ta en farskapsprøve, og hvis barnet var hans, ville han hjelpe. Samtidig la han skylden på Solveig og sa at han var en frisk ung mann, mens hun med sine «middelalderske» holdninger hadde skapt dette rotet.
Nå prøver Frank å overtale Solveig til å bli hos ham, for han elsker henne, mens Elin kun var en fysisk forbindelse for ham. Hadde Solveig vært klokere, ville hun kanskje aldri ha latt Elin komme inn i livet hans.
Frank innrømmer at om barnet var hans, ville han bidra, men han har ingen planer om å opprettholde kontakt. Elin bestemte seg for å beholde barnet, og Frank tilbød henne penger til en abort hun takket nei. Nå er det hennes problem.
Er Frank ansvarlig for denne situasjonen, eller er det bare hans maskulinitet som tok overhånd? Eller burde Solveig ha gått fra en forlovet som nekter intimitet, selv om fraværet av fysisk nærhet ikke rettferdiggjør svik? Historien viser at ærlighet og respekt i et forhold er viktigere enn å holde fast på et løfte uten å dele livet fullt ut. Kun ved å være åpne kan man unngå misforståelser og beskytte både hjerter og fremtidige familier.
