I noen forhold kommer det et øyeblikk hvor den ene parten plutselig mister alle følelsene sine for den andre, uten noen tydelig grunn. Akkurat dette skjedde med Erik. Han hadde aldri hatt et romantisk forhold før han fylte 17 år. Til tross for at han var populær blant jentene, valgte han å fokusere på egen utvikling og skolearbeid, inspirert av drømmen om å bli kirurg et yrke som krever mye dedikasjon og hardt arbeid. Først da han begynte på universitetet, lot han seg overtale av moren sin til å interessere seg for jenter.
Etter hvert traff han en jente han virkelig likte. Oppmerksomheten hans falt på Ingrid, som gikk i den samme klassen. Hun ble tydelig overrasket da han tok kontakt, for Erik snakket sjeldent med jentene og holdt seg helst til guttevennene sine. Snart begynte de å prate sammen, og Erik inviterte henne et par ganger ut for å spise noe Ingrid takket ja til med glede. Etter hvert utviklet vennskapet seg naturlig til et mer seriøst forhold, og de ble åpne om at de var kjærester.
Eriks mor ble utrolig glad, ettersom hun hadde vært bekymret for at sønnen hennes kanskje ville ende opp alene. Men rett etter at de var ferdige på universitetet, begynte følelsene til Ingrid å forsvinne. Dette var trist, men ikke uvanlig. Da Erik fikk vite om dette, ble han dypt såret, og det tok tid før han klarte å reise seg igjen. Selv om han nå var voksen, var det første gang han virkelig kjente på sorgen av å bli avvist.
Livets vei kan være uforutsigbar, og noen ganger mister vi noe som føltes veldig viktig der og da. Men gjennom smerte lærer vi ofte hvem vi er, og vi vokser. Alt er en del av det å være menneske, og kanskje er det først når vi har opplevd hjertesorg, at vi virkelig lærer å forstå både oss selv og andre.
