Du, jeg har jo oppdratt tre gutter, vet du. Alle som har hatt fire menn i huset vet akkurat hva jeg snakker om. Jeg klarer liksom ikke skjønne hvordan man kan bo i et hus der det ikke er laget middag eller kveldsmat, eller hvor det ligger ting strødd utover hele leiligheten. Nå har jeg passert 52 år, og for meg har det alltid vært viktig at kvinnen skaper et hjem som er trygt og koselig for mannen et sted han vil komme tilbake til. Men jeg tror ikke svigerdatteren min tenker på samme måte.
Elste sønnen min giftet seg for to år siden, og ni måneder etter kom det ei lita jente til verden. Han var jo 28, hun bare 20, og hun het Ingrid veldig ung da, og fortsatt student. Alderforskjellen på åtte år så ikke ut til å plage sønnen min noe særlig.
Da svigerdatteren min var gravid, var hun ikke spesielt enkel å ha med å gjøre. Hun sendte sønnen min i butikken i ett sett først ville hun ha epler, så appelsiner rett etterpå, og så skulle hun ha blomster. Han klaget aldri, altså, bare gikk og gjorde alt hun ba om. Vi håpet jo at ting skulle roe seg etter fødselen, men nei.
Hun ammet i to måneder, og så sa hun bare til sønnen min at hun var utslitt og trengte å sove ut. Sønnen min er veldig snill og tålmodig, så han spurte pent om jeg kunne komme og hjelpe litt til. Hvordan kunne jeg si nei til det?
Mens jeg passet barnebarnet mitt, satt Ingrid på café og frisørsalong mesteparten av dagen, og når hun kom hjem hadde hun ikke ork til å engang koke opp litt mat til sønnen min som hadde vært på jobb hele dagen. I en uke satt jeg med barnebarnet mitt mens hun sov til klokka tolv og gjorde akkurat som hun selv ville. Alt ansvar dyttet hun over på meg.
Etter en måned ble jeg utslitt, og sa fra at nå må jeg faktisk hjem til mitt eget. Ingrid ble sur, og det var tydelig at hun slett ikke var voksen nok til å klare seg alene. Jeg stikker innom dem i ny og ne, men det jeg ser er ikke spesielt oppløftende huset flyter, og kjøleskapet er tomt.
Hun orker knapt å lage noe til sitt eget barn engang. Jeg ble rett og slett sjokkert over hvor ansvarsløs hun var. Mine gutter har alltid hatt hjemmelaget mat på bordet. Forrige måned hadde sønnen min bursdag, og jeg bestemte meg for å dra bort. Tenkte liksom, nå lager hun nok noe fint til han. Men neida, hun hadde bestilt pizza og sushi.
Jeg skjønner ikke sønnen min hvorfor godtar han dette, og hvorfor er han gift med henne? Jeg tror det handler om at de aldri bodde sammen før de giftet seg, så han visste jo ikke hvordan hun var. Jeg ser at han sliter, men han sier heller ingenting til henne.
Jeg har tenkt så mye på hvordan jeg kan få henne til å steppe opp litt som kone og mor. Den eneste bekymringen jeg har er jo at sønnen min skal bli sint på meg. Samtidig føler jeg at jeg må støtte hans valg, men det er utrolig vanskelig å bare stå og se på dette. Er alle svigerdøtre sånn, altså?
Hva ville du gjort? Synes du jeg burde ta en prat med henne?
Press «Like» and get the best posts on Facebook ↓
