Hvorfor åpner du ikke døren?
Jeg vil ikke! Og jeg vil ikke. Gjestene skal melde fra om besøket, og så skal de ikke gå og rote i skap, kjøleskap og skuffer.
Så du nekter? Det er jo min mor! Hun har kommet for å besøke meg!
Da må du ta imot henne men ikke i leiligheten min.
Kine klarte det bedre med min mor.
Vet du, om jeg begynner å liste opp alt som min eks er bedre på enn deg, blir vi begge flaue.
Jeg er ikke helt sikker på meg selv, avbrøt Synnøve nervøst mens hun tørket kjøkkenbordet. Hvis dere begge hadde det så bra med Kine, hvorfor slo du opp med henne?
Eirik så bort, så surt ut gjennom vinduet.
Du kjenner jo historien selv
Jeg vet. Så slutt å snakke om Kine for meg, avbrøt Synnøve. Ellers blir jeg din neste eks.
Synnøve var allerede klar for å gå til ekstreme tiltak.
Hun hadde blitt kjent med Eirik for nesten et år siden på en felles fest. Hun kjente også Kine, om enn ikke så godt, og hadde tatt Kine med seg den gangen. Så forsvant Kine etter noen måneder uten spor.
En gang fortalte Eirik, litt beruset, at han hadde gjort slutt med henne etter å ha oppdaget utroskap. Han fikk til og med en tåre på kinnet.
Da virket det søtt for Synnøve: En mann som ikke er redd for å vise følelser, som verdsetter kjærligheten. Noe i henne klikket, og hun ville trøste ham.
Hun skjønte at dette «noe» mest sannsynlig var en morsinstinkt, ikke romantisk interesse. Men det var nok til at de begynte å date.
Alt startet fint. Han hentet henne etter jobb, kjørte henne hjem, sendte søte meldinger hver dag og spurte om hun hadde på seg noe varmt. Synnøve følte seg omfavnet av omsorg.
Første gang hun ble urolig, var da Kine selv skrev:
Hei. Jeg har hørt at du dater Eirik. Det er ikke min sak, men vær forsiktig med ham. De er et tett sammensveiset par med mammaen sin.
Synnøve noterte seg dette, men mente det bare var småting. Kjærligheten hennes skulle kunne takle slike hindringer. Til slutt betyr én dårlig erfaring med én kvinne ikke at det vil være likt med en annen.
Hei. Jeg tror vi får finne ut av dette selv. Takk for advarselen, svarte Synnøve.
Hun ville ikke dra samtalen lenger. Det føltes som om det ville bli kjipt mot Eirik.
Eirik brydde seg ikke om hennes komfort i det hele tatt.
Da moren hans, Margrete, for første gang kom på besøk uten å gi beskjed, taklet Synnøve det nesten rolig. Kanskje forsto ingen av dem hvor ubeleilig det var. Til slutt var det vel sånn at Margrete bare ville se sønnen sin og hvem han bodde sammen med.
Synnøve sendte Eirik for å møte moren, rev av seg klærne, strammet opp håret i en stram knute, og, søvnig med poser under øynene, gikk ut for å hilse på sin potensielle svigermor. Samtidig begynte hun å inspisere skapet i stuen.
Åh, alt er blandet, sa Margrete med et smil. Så blir sokkene deres ikke i par. Synnøve, vi spiser snart, og jeg skal vise deg hvordan du bretter klærne så ingenting krøller eller forsvinner.
Dette var i stedet for et høflig «hei». Å si at Synnøve var forvirret, ville bety å si ingenting. At en fremmed så uanstrengt rotet gjennom hennes undertøy i hennes eget hjem, virket grovt.
Men å svare med grovhet på grovhet i starten av et forhold føltes feil, så hun holdt tungen i munnen.
Åh, jente, du ser så trøtt ut! fortsatte Margrete medfølende. Du trenger kanskje en agurkhåndduk. Eller bedre, en nyreundersøkelse. Jeg har en venn
Synnøve nikket, smilte og lot som hun var svært interessert i de andres helseplager. I hodet drømte hun bare om å falle tilbake i sengen igjen; klokken var bare åtte om morgenen, en søndag, og hun hadde bevisst gått til sengs sent dagen før for å få ekstra søvn.
Tiden gikk. Margretes besøk strakte seg til kvelden. Synnøve fikk en haug med kritikk og verdifulle tips om hvordan man vanner blomster, vasker badet og polerer bestikk. Hun fikk til og med øve litt. Hun følte seg som en presset sitron. I hele denne tiden hjalp ikke Eirik henne en eneste gang, eller ga noen hint til moren om at de trengte en pause.
Er mammaen din alltid så aktiv? spurte Synnøve forsiktig før hun la seg.
Hun likte tanken på en stor familie og nære bånd, men ønsket likevel litt avstand.
Jo, sånn er hun. Hva da? Hun vil bare bli kjent. trakk Eirik på skuldrene. Før bodde vi med Kine hos henne, og det var koselig. Nå er hun bare alene og kjeder seg.
Jeg håper vi ikke blir tre under samme tak sukket Synnøve.
Hva er problemet? Er du imot min mor? ble Eirik oppstemt. Han og Kine var venner, alt var bra.
Synnøve sa ingenting. Kine var åtte år yngre enn henne og hadde en tendens til å smigre folk. Selvfølgelig var de venner. Hun visste sikkert alt om Margretes venninner, diagnoser, hvordan man stryker laken perfekt og lager kaker etter svigermors oppskrifter.
Men Synnøve ville ikke signere på sånn «lykke». Hun hadde allerede nok livserfaring til å vite at jo mindre andre blander seg i et ektepars forhold, jo bedre. Eirik hadde en annen mening.
Moren min er veldig sosial. Hun finner alltid felles språk med alle.
«Ja, men ikke alle vil ha det», tenkte Synnøve, men sa ingenting.
Det ble verre. Margrete kom igjen neste morgen, denne gangen for å inspisere kjøleskapet.
Egg? Jeg lager bare quinoarett med strutsegg til Eirik, det er sunnere for menn, erklærte hun med viktig mine. Hyllene er ikke rene nok dere spiser jo alt dette senere. Synnøve, du må vaske dem.
«Jeg spiser jo ikke rett fra hyllen», tenkte Synnøve.
Jeg vasker, Margrete, lovte hun. Vi ville egentlig slappe av i helgen.
Eirik, for resten, sov som en stein mens Synnøve måtte håndtere svigermoren.
Akkurat! En helg er ment for matlaging og rengjøring, sa kvinnen bestemt. Ta en svamp og en klut. Neste helg lærer jeg deg å lage kjøttpai som Eirik elsker. Du kommer til å slikke deg om fingrene!
Synnøve frøs fast, krysset armene over brystet. Hun hadde ikke tenkt på å følge en fremmeds instrukser andre dag.
Margrete, kan du skrive ned nummeret mitt? Så jeg kan ringe før du kommer. Jeg har også planer for kommende helger.
Ringe? Jeg kan ikke lenger komme på besøk hos min egen sønn? spurte hun såret.
Selvfølgelig kan du det. Bare husk at sønnen min nå bor med en kvinne. Det hadde vært fint om vi alle tok hensyn til hverandre.
Vi har aldri hatt de problemene med Kine, bemerket Margrete og smilte.
Vel, min eks mor kom aldri tidlig om morgenen for å plage meg, avbrøt Synnøve. Hun pleide å bake kirsebærpai. Vil du ha oppskriften?
Margrete så plutselig strammere ut, rynket pannen og gnisten av irritasjon blinket i øynene.
Synnøve, tenk deg om. I vår familie rører ikke natteugla dagen.
Etter dette gikk Margrete, men en uro ble igjen hos Synnøve. Hun visste ikke hva hun skulle gjøre. Eirik hørte ikke på henne, og moren hans oppførte seg som om hun var hjemme hos seg selv. I tillegg hang Kines minne som en skygge over forholdet deres.
Kines kålruller var jo bedre Kines mamma lærte meg dem, kunne Eirik slurve frem ved middag.
Vel, kanskje hun også kan lære deg å lage noe for meg, svarte Synnøve spøkefullt.
Hun mistenkte at Margrete prøvde å påvirke sønnen, men ville ikke ta opp det. Hun ville slippe den temaet helt.
Den påfølgende måneden gikk rolig uten besøk, men så snart kom alt tilbake. Synnøve våknet av telefonen igjen. Denne gangen bestemte hun seg fast for å ikke åpne døren.
Var det dumt? Kanskje. Men var det bedre å la det skje uten varsel etter et så høytidelig hint?
Om fem minutter kom Eirik ut av soverommet, trøtt, irritert og litt sint.
Hvorfor åpner du ikke døren?
Jeg vil ikke! Og jeg vil ikke. Gjestene skal si fra om besøket, og de skal ikke rote i skap, kjøleskap og skuffer.
Så du nekter? Det er jo min mor! Hun er her for å besøke meg!
Da må du ta imot henne men ikke i min leilighet.
Eirik laget så mye bråk at naboene nok hørte. Han anklaget Synnøve for å avvise moren sin, og dermed også ham. Samtidig ropte Margrete, krevde å få inn i leiligheten og ringte på telefonen.
Til slutt satte Synnøve en ultimatum.
Nok er nok! Enten går du ut med moren din og forklarer henne hva en gjest er, og sender henne hjem, eller så gjør vi slutt!
Eirik valgte slutt.
Synnøve ble ikke så lei seg. De hadde knapt rukket å skrive under på noe. Kanskje det for noen var en lettelse. Å leve med en person som alltid bringer med seg historier om eks og en påtrengende mor, var hun bestemt på å unngå.
Noen måneder senere fikk Synnøve en overraskende nyhet. Eirik hadde fått en ny kjæreste. En felles venninne fra den samme festen fortalte henne:
Vi jobber sammen. Hun har flyttet inn hos ham og moren hans, men hun vil bort. Hun vil at du blir kjent med henne, sa hun med et smil.
Seriøst? Hvorfor?
Hvis vi tror på Værkårenes mor, er du rett og slett en ideell kvinne. Vakkert, sterk og en god kokk.
Snakker vi om Værkårenes mor eller meg?
Vel, kanskje de som har forlatt Eirik, blir glade av dette, trakk venninnen på skuldrene.
Synnøve lyttet til ryktene, men beholdt sin egen vurdering. Hun lot seg ikke lure av alt som ble sagt, men ignorerte heller ikke sladderen fullstendig.
Hun ble også veldig forsiktig med menn som stadig nevnte sine eks og var knyttet tett til sine mødre.
Et «macho» liv fungerer sjelden når mammaen alltid har førsteplassen. Kanskje det er riktig, men bare innenfor rimelige grenser. Er du enig?
Skriv i kommentarfeltet hva du mener. Gi en tommel opp hvis du likte historien.
Hvis du vil lese flere av våre historier, legg igjen en kommentar og husk å like. Det motiverer oss til å skrive mer!
