Hvorfor åpner du ikke døren?
Jeg vil ikke! Og jeg kommer ikke til å gjøre det. Gjestene må gi beskjed før de kommer, og de skal ikke rote i skap, kjøleskap eller skuffer.
Du mener at du ikke vil? Det er jo min mor! Hun har kommet på besøk!
Så møt henne! Men ikke i min leilighet.
Og så klarte Vilde virkelig å finne en felles tone med mamma mi.
Vet du, hvis jeg begynner å telle opp alt som min eks er bedre enn deg, blir vi begge flau.
Jeg er ikke sikker på meg selv, avbryter Synnøve nervøst mens hun gnir kjøkkenbordet. Hvis dere hadde det så bra med Vilde, hvorfor sluttet du med henne?
Vidar snur seg bort, ser surt ut av vinduet.
Du vet jo historien selv
Jeg vet. Så ikke fortell meg om din Vilde, avbryter Synnøve. Ellers blir jeg din neste eks.
Synnøve er faktisk klar for å gå til ekstreme tiltak.
Hun møtte Vidar for nesten ett år siden på en felles fest. Hun kjente også Vilde, om enn ikke så godt. Vilde hadde tatt med Vidar, og noen måneder senere forsvant hun fra alle radars.
En gang, mens Vidar var litt påvirket, fortalte han at han hadde sluttet med Vilde etter å ha sett henne i et utroskap. Han lot en tåre trille.
Synnøve syntes det var søtt: mannen viser følelser, verdsetter kjærligheten. Noe i henne klikket, hun ville trøste og støtte.
Hun skjønner at dette «noe» egentlig er en morsinstinkt, ikke romantisk interesse. Men det er nok til at et forhold starter.
Alt begynner fint. Han møter henne etter jobb, kjører henne hjem, sender søte meldinger hver dag og spør om hun har blitt varm nok. Synnøve føler seg omringet av omsorg.
Første gang hun blir bekymret, er det når Vilde skriver til henne.
Hei. Jeg har hørt at du dater Vidar. Det er selvfølgelig ikke min sak, men dere bør være forsiktige. De er et solid duo med mammaen.
Synnøve noterer seg det, men tenker det er småting. Kjærlighet kan overvinne hindringer. Hvis han hadde problemer med én kvinne, betyr det ikke at det blir likt med en annen.
Hei. Jeg tror vi finner ut av det selv. Takk for advarselen, svarer Synnøve.
Hun vil ikke fortsette samtalen. Det føles som om hun ville gjøre det stygt for Vidar.
Vidar bryr seg ikke en eneste millimeter om hennes komfort.
Når hans mor, Marit Larsen, først dukker opp uten varsel, holder Synnøve seg nesten rolig. Kanskje forstår ingen av dem hvor ubehagelig det er. Marit vil sannsynligvis bare se hvem sønnen bor med.
Synnøve sender Vidar for å møte moren, kler seg hastig, trekker håret i en knute og, trøtt med poser under øynene, går for å bli kjent med den potensielle svigermoren. I det øyeblikket gransker hun skapene i stuen.
Ah, alt er blandet, sier Marit med et milde smil. Så vil dere ha sokker som ikke matcher. Synnøve, vi spiser nå, og jeg lærer deg å brette klær så ingenting blir krøllet eller forsvinner.
Og dette i stedet for en enkel «hei». Å si at Synnøve er forvirret, betyr egentlig ingenting. At en fremmed så uanstrengt rotet i hennes undertøy i eget hjem, virker grovt.
Men å svare med grovhet på en grov start er fortsatt feil, så hun tåler det.
Åh, lille venn, du ser virkelig sliten ut! fortsetter Marit medfølende. Du trenger kanskje agurkskiver på ansiktet. Eller bedre, en ny nyrefunksjonstest. Jeg har en venn
Synnøve smiler, nikker og later som hun er interessert i å høre om fremmede folks plager. I sitt hode drømmer hun om å falle tilbake i sengen; det er bare åtte om morgenen, en søndag, og hun har sovet sent i går for å prøve å få litt ekstra søvn.
Hun dagdrømmer.
Marits besøk drar ut til kvelden. Synnøve får tonnevis av kritikk og verdifulle tips om hvordan man vanner blomster, vasker badet og gnir bestikket. Hun får også øve litt. Hun føler seg presset som en sitron. I hele tiden gjør ikke Vidar noe for å hjelpe, ikke engang en antydning til moren om at de trenger en pause.
Så, er moren din alltid så aktiv? spør Synnøve forsiktig før hun legger seg.
Hun liker store familier og nære bånd, men ønsker også litt avstand.
Jo, det er hun. Hva med deg? svarer Vidar med en skuldertrekk. Vi bodde tidligere med Vilde hos henne, det var koselig. Nå er hun ensom, så hun kjeder seg.
Jeg håper vi ikke ender opp med å bo tre sammen sukker Synnøve.
Hva er problemet? Er du imot mammaen min? blir Vidar anspent. Hun og Vilde var gode venner, alt gikk bra.
Synnøve holder kjeft. Vilde er åtte år yngre og elsker å smigre folk. Så ja, de var venner.
Sannsynligvis kjenner hun alle Marits venner på navn, diagnoser, kan stryke sengetøy perfekt og lage kaker etter svigermorens oppskrifter.
Men Synnøve vil ikke signere på sånn «lykke». Hun har nok livserfaring til å vite at jo mindre andre blander seg inn i et parforhold, jo bedre. Vidar har en annen mening.
Min mamma er veldig sosial. Hun finner en felles tone med alle.
«Ja, men ikke alle blir glade for det», tenker Synnøve, men sier det ikke.
Det blir verre. Marit kommer igjen neste dag, tidlig om morgenen, og inspiserer kjøleskapet.
Egg? Jeg lager kun vaktelegg til Vidar, det er sunnere for menn, sier hun med en viktig mine. Hyllene er ikke rene Dere spiser jo det etterpå. Synnøve, du bør vaske dem.
«Jeg spiser jo ikke rett fra hyllene», tenker Synnøve.
Jeg vasker dem, Marit Larsen, lover hun. Vi skulle egentlig slappe av. Det er jo helg likevel
Vidar sover uinteressert mens Synnøve må underholde moren.
Nettopp! Helg er for matlaging og rengjøring, erklærer kvinnen uten innrømmelse. Ta en svamp og en klut. Neste helg lærer jeg deg å lage en kjøttpai som Vidar elsker. Du kommer til å slikke fingrene!
Synnøve fryser. Hun krysser armene over brystet. Det er ikke nok å følge fremmede instrukser to dager på rad.
Marit Larsen, kan du notere ned nummeret mitt? Så jeg kan ringe før du kommer på besøk. Jeg har planer for kommende helg også.
Ring meg? Jeg kan ikke lenger besøke min egen sønn? spør kvinnen såret.
Selvfølgelig kan du det. Bare husk at sønnen nå bor med en kvinne. Det hadde vært flott om vi alle tok hensyn til hverandre.
Med Vilde hadde vi aldri slike problemer, sier Marit med et smil.
Vel, min eks mor ringte aldri på morgenen min, avbryter Synnøve. Hun kom med kirsebærpai. Vil du ha oppskriften?
Marits ansikt endrer seg, pannen rynker seg, og et glimt av sinne blinker i øynene.
Synnøve, tenk deg om. I vår familie blir nattsjøen aldri erstattet av daglys.
Marit drar seg, men en uro sitter i Synnøves magen. Hun vet ikke hva hun skal gjøre. Vidar hører ikke, og moren oppfører seg som om hun er hjemme hos seg selv. I bakgrunnen henger Vildes skygge stadig over forholdet deres.
Vilde lagde de beste kålrullene, mammaen hennes lærte henne, mumler Vidar ved middagen.
Så la henne lære deg også, så må du lage mat for meg.
Synnøve mistenker at Marit prøver å manipulere sønnen, men hun vil ikke ta det opp. Hun vil bare kvitte seg med dette temaet.
Den neste måneden går rolig, uten besøk, men så skjer alt igjen. Synnøve våkner av ringetongen. Denne gangen bestemmer hun seg fast for ikke å åpne døren.
Kanskje det er dumt, men er det egentlig bra å fortsette å bli kastet inn i hjemmet hans uten varsel etter et høytlytt hint?
Fems minutter senere kommer Vidar, søvnig, misfornøyd, nesten sint, ut i gangen.
Hvorfor åpner du ikke døren?
Jeg vil ikke! Jeg kommer ikke til å gjøre det. Gjestene må varsle om besøket, og de skal ikke gå og rote i skap, kjøleskap eller skuffer.
Så du vil ikke? Det er min mor! Hun har kommet på besøk!
Så møt henne! Men ikke i min leilighet.
Vidar lager så mye bråk at naboene kanskje hører det. Han anklager Synnøve for å avvise moren sin, og dermed ham også. Marit roper samtidig, krever å få komme inn, og ringer på telefonen.
Til slutt gir Synnøve et ultimatum.
Nok er nok! Enten går du ut nå, forklarer moren din hva «gjest» betyr og sender henne hjem, eller så slutter vi!
Vidar velger det andre.
Synnøve er ikke helt knust. De har ikke engang rukket å skrive opp en avtale. Kanskje det er best. Å bo med noen der fortidens historier og en påtrengende mor er en konstant del, vil hun aldri ha.
Noen måneder senere får Synnøve en overraskende nyhet. Vidar har fått en ny kjæreste. En felles venn fra den samme festkretsen forteller henne dette.
Vi jobber sammen. Hun har flyttet inn hos ham og moren, men vil nå flytte vekk. Kan du bli kjent med henne? smiler vennen.
Virkelig? Hvorfor?
Ifølge Vidars mor er du den perfekte kvinnen: vakker, med karakter og en god kokk.
Snakker vi om Vidars mor eller meg?
Kanskje hun blir snill mot de som ikke lenger bor med Vidar, sier vennen med et skuldertrekk.
Synnøve lytter til ryktene, men beholder sin egen mening og tar ikke alt for god fisk, selv om hun ikke ignorerer dem helt. Hun blir også mer forsiktig med menn som stadig nevner sine eks og er svært knyttet til sine mødre.
Et slikt «machomannliv» vil aldri funne balanse, for mammaen vil alltid stå først. Kanskje det er greit i små doser. Er du enig?
Skriv i kommentarfeltet hva du synes, og gi en tommel opp.
