Hvorfor åpner du ikke døra? Spør jeg. Jeg vil ikke! Jeg skal ikke. Gjestene må gi beskjed om besøket sitt, og de må holde seg unna skap, kjøleskap og hyller.
Så du nekter? protestererIngrid, med en stemme som knapt skjuler irritasjonen. Det er min mor! Hun har kommet for å besøke meg!
Da må du ta imot henne, men ikke i mitt hjem.
Men Hilde hadde jo alltid funnet tonen med mamma mi.
Vet du, om jeg begynner å liste opp alt min eks er bedre på enn deg, vil vi begge bli flau.
Jeg er ikke sikker på meg selv, avbryter Ingrid nervøst mens hun gnir kjøkkentaben. Hvis dere to hadde det så bra med Hilde, hvorfor sluttet du med henne?
Einar snudde seg bort, bittert og stirret ut av vinduet.
Du kjenner jo historien like godt som jeg gjør
Jeg kjenner den. Så ikke kom med flere historier om din Hilde, avbryter Ingrid. Ellers blir jeg din neste eks.
Ingrid var allerede klar for å gå til ekstreme tiltak.
Hun hadde møtt Einar for nesten et år siden på en felles fest i Oslo. Hun kjente også Hilde fra samme omgangskrets, selv om de ikke var særlig nære. Hilde hadde tatt med seg Einar den kvelden, men noen måneder senere forsvant hun helt fra deres radar.
En kveld, litt påvirket av alkohol, fortalte Einar at han hadde brutt med Hilde etter å ha oppdaget et utroskap. Han hadde til og med latt en tåre trille.
Ingrid syntes dette var søtt: En mann som ikke er redd for å vise følelser, som verdsetter kjærligheten. Noe i henne klikker, og hun får lyst til å trøste og støtte ham.
Hun skjønte raskt at dette «noe» var morsinstinktet, ikke romantisk interesse. Likevel var det nok til at et forhold begynte.
Alt startet fint. Han hentet henne etter jobb, kjørte henne hjem, sendte søte meldinger hver dag og spurte om hun hadde på seg noe varmt. Ingrid følte seg omsluttet av omsorg.
Første gang hun ble bekymret, var da hun fikk en melding fra Hilde selv.
Hei. Jeg har hørt at du dater Einar. Det er jo ikke min sak, men han er en vanskelig fyr, og så er moren hans en sta dame.
Ingrid noterte seg meldingen, men tenkte at det bare var småting. Kjærligheten skulle overvinne alle hindringer. Dessuten, hvis han hadde problemer med én kvinne, betydde ikke det at det nødvendigvis ville skje med en annen.
Hei. Jeg tror vi klare dette selv. Takk for advarselen, svarte Ingrid kort.
Hun ville ikke fortsette samtalen; det føltes som om hun skulle trekke en dårlig pølse i forholdet med Einar.
Einar brydde seg ikke en eneste dag om hennes komfort.
Da hans mor, Margrete Olsen, plutselig dukket opp uten forvarsel, holdt Ingrid seg rolig. Kanskje forsto de begge ikke hvor ubehagelig situasjonen var. Til slutt var Margrete jo bare bekymret for sønnen sin og ville se hvem han bodde sammen med.
Ingrid fikk Einar til å møte moren, kastet på seg en hastig jakke, strammet håret i en stram knute og, med mørke poser under øynene, gikk hun for å hilse på den potensielle svigermoren. Men hun hadde allerede begynt å inspisere skapene i stuen.
Ah, alt er i rot, sa Margrete med et smil som skjulte kritikk. Snart vil sokkene deres være uten par. Nå skal vi spise frokost, og jeg skal lære deg å brette klær så ingenting blir krøllet eller borte.
Det var hennes versjon av «god dag». Å si at Ingrid var forvirret, ville egentlig si ingenting. Det føltes som om en fremmed var altfor uformelt i hennes eget hjem, og Ingrid oppfattet det som grovt.
Men å svare på grovhet med enda mer grovhet i begynnelsen av et forhold føltes feil, så hun holdt igjen.
Åh, du, du ser trøtt ut! fortsatte Margrete med medfølende tone. Du trenger en agurkskivemaske. Eller kanskje en ny nyrepåfylling. Jeg har en venninne
Ingrid nikket, smilte og lot som hun var interessert i de merkelige helsehistoriene Margrete delte. Hun drømte bare om å få et par ekstra timer søvn, for klokken var bare åtte om morgenen en søndag hvor hun hadde lagt seg sent kvelden før for å sove til overs.
Margretes besøk drøyde ut til kvelden. Ingrid fikk en mengde kritikk og nyttige råd: hvordan vanne blomstene, vaske badet og pusse skjeene. Hun fikk også praksis. Hun følte seg som en presset sitron. I hele denne tiden hadde Einar aldri prøvd å hjelpe henne eller antyde til moren at de trengte en pause.
Hører du, er moren din alltid så aktiv? spurte Ingrid forsiktig før hun gikk til sengs.
Hun likte tradisjonsrike familier, men ønsket også litt avstand.
Jo, sånn er hun. Hva vil du ha? sukket Einar, løftet på skuldrene. Vi bodde sammen med Hilde hos henne før, det var koselig. Nå er hun lei av å være alene.
Jeg håper vi ikke ender opp med å bo tre sammen, sukket Ingrid.
Hvorfor? Er du imot min mor? spente Einar. Hilde og hun var venner, alt var bra.
Ingrid sa ingenting. Hilde var åtte år yngre og hadde en tendens til å smette seg inn i folks liv. De var venner, ja. Margrete visste sikkert navnene på alle sine venninner, diagnosene deres, kunne stryke lakenene perfekt og lage kaker etter svigermors oppskrifter.
Men Ingrid ville ikke underkaste seg sånn «lykke». Hun hadde allerede nok livserfaring til å vite at jo mindre andre blander seg inn i forholdet mellom mann og kvinne, jo bedre. Einar hadde en annen mening.
Mamma mi er veldig kontaktbar. Hun finner lett felles språk med hvem som helst.
«Ja, men ikke alle blir glade for det», tenkte Ingrid, men sa ingenting.
Det ble verre. Margrete dukket opp dagen etter, allerede ved frokosttid. Denne gangen inspiserte hun kjøleskapet.
Egg? Jeg lager bare quailegg til Einar, det er bedre for menn, erklærte hun med alvor. Hyllene er ikke rene nok dere spiser jo det etterpå. Ingrid, du må vaske dem.
«Jeg spiser egentlig ikke direkte fra hyllene», tenkte Ingrid.
Jeg vasker dem, Margrete Olsen, lovte hun. Vi skulle hatt en rolig helg.
Einar, forresten, lå og sov mens Ingrid ble tvunget til å underholde hans mor.
Nettopp! En helg er for å lage mat og rydde, fastsatte kvinnen. Grip svampen og kluten. Neste helg lærer jeg deg å lage en kjøttpai som Einar elsker. Du vil slikke fingrene!
Ingrid frøs fast. Hun krysset armene over brystet. Svaret på en annen dag med fremmed pålegg var mer enn hun kunne takle.
Margrete Olsen, kan du skrive ned nummeret mitt? Så du kan ringe før du kommer på besøk. Jeg har planer på kommende helger.
Ringe? Jeg kan jo ikke komme på besøk hos min egen sønn? såret hun seg litt.
Selvfølgelig kan du det. Men nå bor sønnen min med en kvinne. Det hadde vært fint om vi alle respekterte hverandres tid.
Vi hadde ikke slike problemer med Hilde, bemerket Margrete med et smil.
Vel, min eks mor kom aldri tidlig på morgenen, avbrøt Ingrid. Hun brakte også kirsebærpai. Vil du ha oppskriften?
Margrete fikk et rynkete ansiktsuttrykk, øynene flammede av irritasjon.
Ingrid, tenk deg om. I vår familie roper ikke nattsvermen om dagen.
Etter dette gikk Margrete, men et ubehaglig støv satt igjen i Ingrids sinn. Hun visste ikke hva hun skulle gjøre. Einar hørte ikke, hans mor oppførte seg som om hun var hjemme hos seg selv. Og stadig hang skyggene av Hilde over forholdet.
Hilde laget de beste kålrullene Hennes mor lærte henne, kom Einar til å slippe ved middagsbordet.
La henne også lære deg, så kan du lage mat for meg.
Ingrid mistenkte at Margrete forsøkte å forme sønnen, men hun ville ikke diskutere det. Hun ønsket rett og slett å fjerne dette temaet fra livet sitt.
Den neste måneden gikk rolig uten besøk, men så snart kom Margrete tilbake, igjen fra tidlig morgen. Denne gangen inspiserte hun kjøleskapet grundig.
Jeg lager bare vaktelegg til Einar, det er bedre for menn, erklærte hun. Hyllene er skitne dere spiser jo dette. Ingrid, vask dem!
Ingrid tenkte: «Jeg spiser egentlig ikke direkte fra hyllen».
Jeg vasker dem, Margrete Olsen, lovte hun. Vi skulle hatt en avslappende helg.
Einar lå fortsatt og sov.
Nettopp! Helg er for å lage mat og vaske, sa Margrete, fast bestemt. Ta svampen, ta kluten. Neste helg viser jeg deg hvordan du lager en kjøttpai Einar elsker.
Ingrid stod fast, armene krysset. Hun hadde ikke lyst til å leve etter andres pålegg for andre dag.
Margrete Olsen, kan du notere nummeret mitt? Så du kan ringe før du kommer. Jeg har planer for helgene.
Ringe? Jeg kan jo ikke besøke min egen sønn? spurte hun med sårbarhet.
Selvfølgelig kan du, men nå bor sønnen min med en kvinne. Det hadde vært fint om vi alle respekterte hverandres tid.
Med Hilde hadde vi ikke slike problemer, sa Margrete.
Min eks mor kom aldri tidlig, avbrøt Ingrid. Hun tok også med seg kirsebærpai. Vil du ha oppskriften?
Margrete knyttet pannen, øynene glødet av sinne.
Ingrid, tenk deg om. I vår familie roper ikke nattsvermen om dagen.
Etter dette dro hun, men en knaggen følelse ble igjen hos Ingrid. Hun visste ikke hvordan hun skulle håndtere situasjonen. Einar hørte ikke, hans mor oppførte seg som om hun var hjemme hos seg selv. Og Hildeskyggen hang fortsatt over dem.
Hilde lagde de beste kålrullene, bemerket Einar tilfeldig under middagen.
La henne også lære deg, så kan du lage mat for meg.
Ingrid trodde Margrete prøvde å forme sønnen, men hun ville ikke diskutere det. Hun ønsket bare å kvitte seg med dette temaet.
Den neste måneden var rolig, ingen besøk, men så snart ringte telefonen igjen. Denne gangen bestemte Ingrid seg fast: hun skulle ikke åpne døren.
Var det dumt? Kanskje. Men var det klokt å la inn et ukjent besøk uten varsel etter et så høyt varsel?
Et par minutter senere kom Einar ut i korridoren, søvnig, irritert og litt sint.
Hvorfor åpner du ikke døra?
Jeg vil ikke! Jeg vil ikke. Gjestene må varsle om besøket, og de må holde seg unna skap, kjøleskap og hyller.
Så du nekter? Det er min mor! Hun har kommet for å besøke meg!
Så ta imot henne! Men ikke i mitt hjem.
Einar lagde så mye bråk at naboene hørte. Han bebreidet Ingrid for å avvise moren sin, og dermed avvise ham også. Margrete ropte fra innsiden, krevde at de slapp henne inn, og ringte på telefonen.
Til slutt ga Ingrid et ultimatum.
Nok! Enten går du ut nå, forklarer moren din hva ordet «gjest» betyr og sender henne hjem, eller så går vi hver til vårt!
Einar valgte det siste.
Ingrid ble ikke så veldig trist. De hadde ikke engang fått tid til å si farvel. Kanskje var det best. Å leve med en mann som kom med fortellinger om eksen og en påtrengende mor var ikke noe hun ønsket.
Noen måneder senere fikk Ingrid en overraskende nyhet. Einar hadde en ny kjæreste. Det hørte hun fra en felles venninne fra den samme festen i Oslo.
Vi jobber sammen. Hun har flyttet inn hos ham og moren hans, men hun vil allerede flytte igjen. Hun ber meg om å introdusere dere, smilte vennen.
Å ja? Hvorfor?
Hvis vi tror på Vitus mor, så er du bare en perfekt kvinne. Vakker, har god karakter og lager god mat.
Snakker vi om Vitus mor og meg?
Ja, hun synes folk som har forlatt Vitus, blir bedre til slutt.
Siden den gang stilte Ingrid seg åpen for andres meninger, men beholdt sitt eget sinn og trodde ikke på alt hun hørte. Hun var også ekstra forsiktig med menn som stadig nevnte sine eks og var sterkt knyttet til morene sine.
Et slikt «machomannliv» vil aldri gå bra, for mamma vil alltid stå først. Kanskje er det riktig, men kun innenfor fornuftige grenser. Er dere enige med meg?
Del deres tanker i kommentarfeltet, og gi en tommel opp om du likte historien.
