Hvordan min ektemann i skjul forsørget moren sin, mens jeg ikke hadde klær til barnet
Jeg og ektemannen min lever ikke i luksus vi prøver å få livet til å gå rundt så godt vi kan. Begge to jobber, men lønningene våre er ikke store. Faktisk vil jeg si at de er heller små. Vi har også en datter på fire år. Alle forstår vel at det i dag koster mye å forsørge et lite barn, og generelt er det ikke enkelt å klare seg for knappe midler.
Som om ikke det var nok, bestemte mannen min seg for å hjelpe moren sin med å betale husleien. Vi klarer knapt å få endene til å møtes selv, og i tillegg gir vi penger til svigermor. Hun er frisk og rask, kunne lettet fått seg en deltidsjobb. Jeg skulle gjerne jobbet mer selv, men jeg må ta meg av den lille, og noen må jo være hjemme når hun kommer fra barnehagen. Jeg har spurt svigermor mange ganger om hun kan passe datteren vår, men hun sier alltid nei under påskudd av at hun ikke orker. Hun påstår helsen ikke er god nok.
Så fikk jeg vite at svigermor reiste på ferie, og det var ikke akkurat en billig tur. Dette fikk jeg høre fra mannen min, som bare fortalte det som om det var en selvfølge at mens moren var borte, måtte jeg dra tvers over byen for å vanne plantene hennes. Jeg var mildt sagt rystet. I stedet for å kaste bort den tiden på hennes blomster, kunne jeg jo brukt tiden på å tjene noen ekstra kroner.
Men det som virkelig overrasket meg, var noe annet. Svigermor begynte plutselig å leve ganske flott. Hun hadde dyre accessoirer, kjoler fra designbutikker og mer til. Jeg begynte å lure på hvor hun fikk pengene fra. Mannen min hadde jo klaget over at moren hans knapt klarte å betale husleien, og nå dette. Kanskje hun hadde funnet seg en rik “onkel” som forsørget henne?
En dag la jeg merke til at ektemannen min stadig gikk med den samme veska, som virket veldig tung. Da han var på badet, kikket jeg nedi der lå det en del utstyr. Den ene laptopen kjente jeg igjen det var min venninnes. Dagen etter, på jobben, fortalte venninnen meg at mannen min skrudde på ting for å tjene ekstra på si. Han reparerte elektronikk.
Så det var altså der pengene kom fra! Da jeg spurte ham direkte om han brukte alt dette på sin mor, svarte han ja.
Så jeg og datteren min mangler klær, vi stopper hull i sokkene våre flere ganger, og du sender moren din til spa-hotell og kjøper klær til henne i designerbutikker!
Det er mine penger. Jeg bruker dem akkurat som jeg vil.
Det sier seg selv at jeg sendte ham av gårde for hans egne penger. Hvis han er så glad i moren sin, får han bo sammen med henne. Er ikke det rettferdig?
