Er du en barnefabrikk, eller? Hvor mange flere unger har du tenkt å få? sa min manns mor spisst til meg.
God dag til deg også, Ingrid Margrethe. Kan du ikke la være å være så nedlatende? Er det fordi Olav sa at vi venter et barn, og at det plager deg? spurte Ingrid rolig.
Så klart det gjør det! Etter det tredje barnebarnet ba jeg deg om å sette punktum. Men du vil jo ikke høre på en klok dame! Jeg ga dere en eske kondomer til nyttår, så dere kunne begynne å beskytte dere. Men neida, du holder det bare gående! knurret svigermoren.
Ingrid mintes hvordan svigermor pakket inn en kjempestor pakke kondomer i sølvpapir og la under juletreet. Det passet så merkelig sammen med bursdagen til eldste gutten hennes, som om hun hvisket at nå var nok nok.
Vi hørte hva du sa, men man kan ikke kjempe mot naturen, svarte Ingrid helt rolig.
Skal du være morsom nå? Da kan du ordne alle barna dine selv jeg kommer ikke til å hjelpe lenger … Og det har du faktisk aldri…» Det pep i telefonen før Ingrid rakk å fullføre setningen.
Hun lot mobilen falle på dynen, smilte stille og strøk over magen, som enda var flat. Altså, fjerde barn på vei. Akkurat det gjorde Ingrid Margrethe så irritert. Ingrid forsto ikke helt hva som var problemet.
Svigermoren hadde aldri bidratt med barnevakt eller støttet dem økonomisk. Hun dukket kanskje opp en gang i måneden, og da kun med gaver til helligdager. Det sved litt, men Ingrid tiger stille. Svigermor mangler ikke penger, hun kunne helt fint kjøpt en twist-pose til barnebarna, men slikt fristet visst ikke. Misnøyen holder Ingrid for seg selv ikke engang Olav får høre om det. Barna er mette og godt kledd. Det er viktigst.
Olav tjener bra og Ingrid har startet med litt jobb hjemmefra. Da det lille firmaet hennes begynte å gi nok inntekt, leide hun til og med inn en dagmamma så barna fikk leke og gå tur mens hun jobbet uforstyrret.
De har et koselig hjem sammen, men Ingrid Margrethes motvilje kaster skygge over idyllen. Fra første stund var hun mot datteren i huset, og barn etter barn gjorde henne bare mer stram i maska.
Da minstejenta kom som nummer tre, nektet svigermoren først å ta imot henne og mente at Ingrid måtte ta abort. Men hjertet hennes smeltet litt etter hvert. Akkurat da kranglene endelig roet seg, fikk Ingrid vite at de ventet nummer fire. Ingen hadde tenkt å få barn så tidlig etter det forrige men sånn er det. Livet bestemmer noen ganger.
Nyheten falt ikke i god jord hos den slu svigermoren. Ingrid føler seg sikker på at hun egentlig er redd for at Olav skal bruke mindre på henne. Han gir moren støtte hver måned, og hun er visst urolig for at nok et barnebarn betyr mer utgifter, og at han kutter handelen med henne.
Ingrid er ikke mot at Olav hjelper moren, bare det ikke går utover barna. Enn så lenge har de nok til alt, og hun heier på gavmildheten hans. Han har ordnet tennene hennes, tatt henne med til Syden, og betalt for maling og oppussing hjemme hos henne.
Hvis Ingrid har rett og svigermoren bare er redd for egen økonomi, blir det nok ikke bedre med tiden. Svigermorens formaninger og klager driver den gravide Ingrid til vanvidd iblant.
Men uansett hvor mange trusler hun kaster etter dem, kommer de ikke til å fjerne barnet. De vil ha en ny liten arving, ferdig med det. Men tanken gnager: Har egentlig svigermødre noen gang rett til å bestemme hvor mange barn et par får?
I drømmen smelter alt sammen. Barnevogner flyter forbi som båter på fjorden, snøfnugg drysser på skorsteinene, og nissene danser rundt en stor, stadig voksende familie, mens svigermor står i utkanten og teller kondomer som troll i en eventyrskog.
