Ingrid ønsket slett ikke å gifte seg. Men da hun var 19 år ble hun gravid med en klassekamerat hun hadde vært sammen med i tre år. Hun følte at hun ikke hadde noe valg hun ville ikke at barnet hennes skulle vokse opp uten far.
Selv om han var noen år eldre enn Ingrid, var han umoden og litt av en mamma-gutt. Likevel tok han ikke skritt tilbake fra ansvaret han sa seg villig til å gifte seg og være pappa for barnet. Dermed startet de forberedelsene til bryllupet.
Ingrid hadde vært fornøyd med et enkelt bryllup, men slekten krevde en storslått feiring. Hun kunne ikke forstå hvorfor de skulle bruke så mye penger på gjester, når de heller kunne kjøpe alt barnet trengte. Dessverre var det ingen som lyttet til henne. Svigermor og søsteren hennes tok over de bestemte både restaurant, brudekjole og gjesteliste.
Da Ingrid skulle prøve kjolen ble hun motvillig sendt av gårde. Hun forestilte seg en kjole med tusen rysjer og glitrende steiner, for svigermor og søsteren var slett ikke kjent for god smak. Da familien fikk høre at Ingrid ikke ville ha prøven, kalte de henne utakknemlig og ble rasende. Ingrid brydde seg ikke hun hadde nok å tenke på: videregående, eksamen og forberedelser til babyen.
Hun møtte opp i rådhuset i en enkel hvit kjole som satt pent og føltes riktig. Og da begynte moroa.
De nygiftes slektninger visste ikke at Ingrid hadde bestemt seg for å beholde sitt eget etternavn. Brudgommen, Tomas, visste det og hadde ingen innvendinger. Svigermor derimot mistet besinnelsen og begynte å rope på kameraene: Hvordan kan du nekte å ta familienavnet?
Ingrid smilte rolig og trakk seg tilbake. Neste dag ventet et stort bygdebryllup hos svigerfamilien hele slekten samlet. Hun måtte passe på nervene. Ekteskapet varte bare noen år. Tomas var en dårlig ektemann og ingen god far. Hver helg satt han ved PC-en og lot familien seile sin egen sjø. Da Ingrid ikke orket mer, pakket hun sakene og dro.
Svigermoren ble rasende over dette. Ingrid pustet lettet ut nå følte hun seg endelig fri og lykkelig. Hun skjønte at det er viktig å lytte til seg selv, og at frihet og egen verdighet alltid er det som teller mest.
