«Hva med leiligheten? Du lovet meg jo! Du ødelegger livet mitt!»
Mannen min og jeg er så glade da vi får vite at sønnen vår skal gifte seg. Før bryllupet forteller vi ham i all hemmelighet at vi vil gi ham en leilighet i gave. Henrik blir kjempeglad når han hører om planene våre, og alle vennene hans får høre om det samme dag. Midt i forberedelsene til bryllupet skjer det plutselig en tragedie.
Datteren vår havner på sykehuset rett fra jobb, etter å ha blitt akutt syk. Mannen min og jeg drar straks dit. Prøvene viser at hun har en svulst som må opereres så raskt som mulig. Vi trenger selvfølgelig mye penger og fort. Heldigvis oppdager legene det i tide.
Å kjøpe en leilighet til sønnen vår er umulig nå. Vi prøver å samle inn pengene som trengs til datterens behandling. Det er godt at familie og venner stiller opp vi kunne ikke klart oss uten dem. Alle hjelper så godt de kan. Noen gir oss penger og sier vi ikke skal tenke på å betale tilbake. Sammen får vi til slutt inn det vi trenger til operasjonen.
Men sønnen vår sjokkerer oss helt med det han sier:
Hva skjer med leiligheten min nå da? Dere lovte meg jo! Dere ødelegger livet mitt.
Da jeg hører ordene fra Henrik, svarte jeg nesten. Hvordan kan han si noe sånt? Hvordan kan han være så egosentrisk? Det er søsteren hans det gjelder. De har vokst opp sammen. Hvordan kan han sette søsterens liv og sin egen leilighet på samme nivå? Jeg finner ikke ord. Men sønnen min gir seg ikke.
Hvorfor får hun alt, og jeg ingenting?
Da klarer jeg ikke mer og roper til ham. Jeg sier at jeg ikke vil se ham lenger. Han pakker sakene sine og drar til sin kommende kone. I to uker snakker vi ikke sammen.
I mellomtiden blir datteren min operert. Heldigvis går det bra. Etter noen uker blir hun skrevet ut fra sykehuset. Jeg forteller henne ikke noe om brorens oppførsel det er for skammelig. Hun trenger ikke å vite det, det ville bare gjøre henne vondt. Og sønnen min ringer ikke en eneste gang i denne perioden. Han spør ikke engang hvordan det går med søsteren hans. Det virker som at leiligheten er langt viktigere for ham enn familieforholdene våre.
