«Hva med leiligheten? Du lovet meg! Du ødelegger livet mitt!»
Mannen min og jeg var så lykkelige da vi fikk høre at sønnen vår skulle gifte seg. En stund før bryllupet ville vi overraske ham: i det skjulte fortalte vi ham at vi ønsket å gi ham en leilighet i gave. Bjørnar lyste opp da han hørte planene våre. Hele vennekretsen fikk vite det samme dag, og stemningen steg mot store forventninger.
Jo nærmere vi kom den store dagen, desto mer gledet alle seg. Men plutselig ble alt snudd på hodet.
Datteren vår ble akutt syk på jobb og sendt rett til Ullevål sykehus. Mannen min og jeg kastet oss i bilen og dro straks dit. Prøver viste at hun hadde en svulst. Hun måtte opereres omgående. Vi trengte store summer, og det hastet. Heldigvis hadde vi oppdaget det i tide.
Å kjøpe leilighet til sønnen vår nå, var umulig. Hver krone måtte brukes til behandlingen hennes. Heldigvis stilte både familie og gamle venner opp for oss. Ingen snudde ryggen til. Mange lånte oss penger, noen insisterte på at vi ikke skulle betale tilbake. Sammen klarte vi å skrape sammen det som trengtes for operasjonen.
Men Bjørnar overrasket oss med sine ord.
Hva med leiligheten? Den lovet dere meg! Dere ødelegger livet mitt!
Jeg mistet pusten etter det utbruddet. Hvordan kunne han? Hvordan kunne vår egen sønn være så selvsentrert? De to har vokst opp sammen, delt så mye. Hvordan kunne han mene at søsterens operasjon og hans bryllup stod på lik linje? Jeg fant ikke ordene. Men han ga seg ikke.
Hvorfor får hun alltid alt, mens jeg står igjen med ingenting?
Da brast det for meg. Jeg ropte til ham, mistet all kontroll. At jeg aldri mer ville se ham. Han pakket sammen sakene sine og dro til forloveden. To uker gikk uten en eneste lyd.
I mellomtiden gikk operasjonen bra. Noen uker senere kom datteren vår hjem fra sykehuset. Jeg nevnte ikke med et ord hvordan broren hennes hadde oppført seg. Skammet meg. Hun trengte ro og styrke, ikke flere bekymringer. Og Bjørnar? Han ringte aldri. Hørte ikke hvordan det gikk med søsteren. Leiligheten betydde visst mer for ham enn familien.
