Ingrid, husker du at vi skal til mamma på bursdagen hennes på søndag? spurte Anders over frokosten.
«Som om det er mulig å glemme”, tenkte Ingrid for seg selv. “Han har mast om det flere ganger denne uka, og svigermor har allerede rukket å minne meg om det minst fire ganger. Det skal godt gjøres å glemme, altså.» Hun nikket og smilte vennlig:
Ja da, Anders, jeg husker det, svarte hun og sukket svakt. I det siste hadde hun gruet seg mer og mer til å møte svigermoren, Berit. Berit hadde et evig misfornøyd drag over ansiktet, og Ingrid skjønte aldri helt hva det var hun hadde å utsette på henne. Hun elsket jo sønnen hennes, hadde gitt henne barnebarn, var en god husmor. Men man kan visst ikke gjøre alle til lags
Anders og Ingrid traff hverandre ganske vanlig for vår tid på nettet. I en Facebook-gruppe for kosthold og trening. Ingrid kjøpte vitaminer, og Anders var på jakt etter proteinbarer. De kom i prat i et kommentarfelt, fortsatte med private meldinger, og plutselig hadde de pratet i timevis. Anders begynte å like bildene hennes, og det gikk ikke lenge før vennskapet utviklet seg til kjærlighet. Etter sju måneder giftet de seg.
Ingrid, jeg skal bli den beste pappaen! Jeg mener det! Og jeg vil ha mange barn. Fire! To gutter og to jenter. Ett barn er så lite, det blir så ensomt Men fire, da får de det koselig sammen, de vokser opp til å bli gode folk.
Nåja, du er jo enebarn, og det har da gått bra med deg, smilte Ingrid.
Jeg er jo unntaket, sa han og blunket lurt. Så kysset han henne på kinnet.
Svigermor, Berit, møtte henne første gang med et stramt blikk og mørkt, markert øyenbryn. Rundt middagsbordet forhørte Berit seg nøye om familien, studiene og da hun fikk høre at Ingrid ikke var fra Oslo, men fra en stor familie i Tromsø, hvor hun bodde med moren på en liten leilighet, så Ingrid tydelig at Berit ble skuffet. Resten av middagen så hun ned i tallerkenen og sukket.
Bryllupet ble stort, i en kjent restaurant. Ingrids mor kom fra Tromsø, sammen med søstre og brødre. Hele gjengen var høylytte, blide og glade. Det var en fantastisk feiring. Ingrid og Anders var strålende lykkelige og hang sammen som to turtelduer.
To måneder etter bryllupet fortalte de familien at de ventet barn. Anders var fra seg av glede. Ingrids søsken overøste dem med lykkeønskninger, og moren hennes gråt gledestårer da hun fikk vite det. Svigermor Berit sukket bare da hun fikk høre nyheten.
Kunne dere ikke ventet litt, kanskje? Lev litt for dere selv først. Dere er ikke modne nok for å være foreldre, dere er jo nesten barn selv, sa hun og snøftet.
Men mamma, du skal jo bli bestemor! Det er jo fantastisk! Og jeg skal bli pappa! jublende danset Anders henne rundt i stua. Hun prøvde bare å vri seg løs.
I rett tid ble ei nydelig lita jente født, Sigrid, som lignet veldig på Ingrid. Anders var i ekstase. Ingrid nøt morsrollen og det å innrede hjemmet. Anders hadde god jobb og tjente godt, så Ingrid kunne hatt både hushjelp og barnevakt, men valgte å klare alt selv. Hun ble en flott mamma og en god husmor. Anders stilte helhjertet opp han luftet, matet og skiftet bleier når han hadde fri.
På datterens første bursdag fikk de vite at Ingrid var gravid med nummer to. Anders drømte om en sønn, og ønsket ble oppfylt ni måneder senere kom lille Martin til verden.
Nå ble det litt mer å gjøre, og de ansatte en hushjelp slik at Ingrid kunne fokusere fullt på barna. Hun var fornøyd med livet. Anders forgudet henne og barna, og tjente så de levde bekymringsløst. Alt kunne vært bra men så var det denne bitte lille skyggen, Berit, svigermoren.
Anders, hvorfor virker det som om moren din ikke liker meg? Jeg tror ikke hun bryr seg nevneverdig om barnebarna heller. Hva har jeg gjort galt, vet du?
Ingrid, ikke bry deg om det der. Mamma har alltid vært litt sånn. Hun har sitt eget univers, og vi passer visst bare ikke helt inn. Det viktigste er at jeg elsker deg.
Barna vokste, Anders’ bedrift gikk så det suste, og Ingrid var lykkelig for den dne kvelden hun sa ja til å treffe denne ukjente mannen fra Facebook Nå var han hennes beste venn, hennes ektemann.
En kveld dro de på teater sammen, med barnevakten hjemme. Ingrid likte teater, det var hennes lidenskap. Men så, midt under stykket, ble hun kvalm.
Anders, jeg tror jeg må gå ut. Kanskje den salaten var dårlig…
De dro hjem tidligere enn planlagt. Vel hjemme ble det tydelig hun tok en graviditetstest, og den var positiv.
Ingrid! Dette er fantastisk! Tenk, tre unger, akkurat som jeg ønsket, jublet Anders og snurret henne rundt.
Det blir kanskje litt travelt? Sigrid og Martin er jo fortsatt små, svarte Ingrid litt usikkert.
Det går fint! Vi klarer det. Og tenk, vi kan overraske moren min med nyheten på bursdagen hennes! sa han entusiastisk.
Ingrid smilte bare hun tvilte på at Berit ville hoppe i taket akkurat. Men det fikk stå sin prøve.
På søndagen dro de avgårde, med barna, blomster og kake, og kom et kvarter for sent. Berit møtte dem i døra med smil og dyre franske parfymer. Hun klemte dem og inviterte inn.
Selskapet var i gang, og de nye gjestene måtte straks ut med en bursdagsskål. Anders reiste seg, smilte og sa, Kjære mor og bestemor, gratulerer så mye med dagen! Vi ønsker deg alt godt, og vi skal gjøre vårt beste for at du har det bra. Nå har vi en gave og en overraskelse til deg, sa han og overrakte en eske med et eksklusivt gullarmbånd, og et lite hvitt konvolutt på toppen. Så kysset han henne.
Berit smilte først, åpnet esken og så beundrende på armbåndet, men åpnet så konvolutten og dro opp en lapp graviditetstesten. Ansiktet hennes forandret seg. Hun slapp testen med et uttrykk som om hun hadde funnet en padde i hånda, og vendte seg mot Ingrid.
Det er vel din gave, kan jeg tenke meg. Du har jo ikke annet å komme med! Du driver jo bare og føder barn det er alt du får til! Har du ikke fått nok? Sitter hjemme og lar sønnen min forsørge deg mens du plopper ut barn og koser deg med hushjelp og barnevakt! Du er jo rene snylteren sa hun, lavt men sint.
Det ble stille rundt bordet, alle stirret på tallerkenen sin.
Anders så ut som han hadde fått et slag. Hvordan kan du si det, mamma Dette trodde jeg aldri om deg. Jeg trodde du var glad i oss. Men du er bare glad i deg selv.
De reiste seg Ingrid klarte så vidt å holde tårene tilbake tok barna og gikk. Berit så dem ikke etter, og gjestene sa ingenting.
I bilen gråt Ingrid stille for seg selv, så ikke barna skulle bli opprørte. Anders kastet bekymrede blikk på henne og sukket tungt. Hjemme gikk resten av dagen i stillhet. Da barna sovnet, satt de på kjøkkenet over en kopp te.
Vet du, Ingrid, jeg har tenkt. Jeg ser jo at det ikke er deg. Det hadde vært det samme om jeg hadde valgt hvem som helst Berit hadde funnet noe å kritisere likevel. Hun er sjalu, Ingrid. Mamma var alenemor, jobbet hardt, mens du har det behagelig. Hun klarer ikke å glede seg over andres lykke, ikke engang sin egen sønn. Og det ligger nok en del sår kvinnesjalusi og frustrasjon bak også. Prøv å være overbærende og tilgi henne om du kan. I alle fall inni deg.
De satt lenge omslynget under varm og dempet lampe, hver med sine tanker. Anders tenkte på hvor lite han egentlig visste om moren sin. Ingrid tenkte at hun kunne nok tilgi, men hun ville ikke se Berit på en stund.
Livet har sine utfordringer, og folk bærer på sine egne smerter. Men kjærligheten og fellesskapet i familien er det som virkelig teller. For sammen klarer man seg, samme hva andre sier.
