Nora kom igjen med barnebarnet mitt i helgen, klaget naboen min, Ingeborg, til meg ute i oppgangen. Klarer ikke å få i henne ordentlig mat! «Mamma sier prinsesser spiser lite,» forklarer hun, tar to skjeer og sier seg ferdig! Hun er jo nesten gjennomsiktig!
Ingeborg likte aldri Nora, sønnens kone, fra første øyeblikk. Hun var sju år eldre enn Lars sønnen hennes, som nettopp hadde gått ut av videregående.
Han hadde jo aldri hatt dame før henne! utbrøt Ingeborg oppgitt. Er det rart han falt pladask? Hun lokket ham med all sin erfaring, og han var solgt!
Nora var virkelig iøynefallende, alltid velstelt og moderne kledd. Hun var ambisiøs på jobb, opptatt av sunnhet og levde sunt. Ikke så rart at Lars, som hadde sett svært lite av verden, lot seg betatt. Menn er jo som kjent glade i det de ser, og her var det absolutt noe å legge merke til.
Nora spiste alltid lett og sunt, og oppdro derfor også datteren til samme livsstil: spise med måte, aldri overspise, alltid tenke på helse og form.
Etter bare noen måneder sammen, ble Nora gravid. Kanskje var det for å markere seg mot den kommende svigermoren som tross alt hadde forsøkt alt for å ødelegge forholdet deres. Eller kanskje var det bare tilfeldig. Uansett bestemte Lars seg; han skulle gifte seg med Nora. Selv om han kun hadde rukket å fylle 18, og hun 25.
Lars kom inn på teknisk fagskole, og kombinerte studier med jobb. De bodde sammen alene, først i leid hybel, før de skrapte sammen til et lite rom i et bokollektiv.
De unge var lykkelige, men svigermor Ingeborg ga seg ikke. Alt fant hun feil med: maten, skjortene, antrekkene til barnebarnet aldri gjorde svigerdatteren hennes noe riktig. Bare klager, aldri et oppmuntrende ord.
Til slutt orket ikke Nora mer, og minimerte all kontakt med svigermoren. Hun tok selv ansvar for å følge datteren til barnehage, til turn og til sjakkundervisning. Jobb, matpakker, trening, frisør, alt gikk i ett hun var nesten aldri hjemme.
Lars kom hjem til tom leilighet: datteren på aktiviteter, kona enten sammen med henne eller opptatt med sitt.
En kveld banket det på døra. Det var Sissel fra naborommet, en 38 år gammel enke med to tenåringsbarn. Kranen på felleskjøkkenet hadde sprunget lekk, og hun ba Lars ta en titt.
Lars var flink med hendene, og fikset lekkasjen kjapt. Mens han jobbet, stekte Sissel kjøttkaker og kokte makaroni. Da Lars hadde gjort seg ferdig, inviterte hun ham med ved bordet til en porsjon takknemlighetsmiddag. Nora laget jo aldri slike middager lenger – hun hadde hverken tid eller overskudd.
Siden den dagen inviterte Sissel ofte Lars til middag når han var alene hjemme, og etter hvert satt de sammen sent på felleskjøkkenet, pratet over hjemmelaget mat og små bakverk. Uten at de selv la merke til det, ble alle disse kveldene mer og mer fortrolige plutselig kunne de ikke leve uten dem.
Men i et bokollektiv ser og hører alle alt. Noen fikk det for seg å sladre til Nora: mannen hennes var ofte borte på besøk hos Sissel, og det var neppe for å lese bøker.
Skandalen ble voldsom hele gangen kokte. Nora, stolt som hun var, pakket sakene til Lars og satte ham på gangen.
Det var sent, og han hadde ingen steder å gå bare til Sissel, som tok ham imot med åpne armer.
Da var datteren seks, Lars 25, Nora 32 og Sissel 39.
Da Ingeborg hørte at sønnen hadde forlatt kona, triumferte hun endelig seier! Men da hun innså at Lars gikk rett til en kvinne som både hadde to barn fra før og var fjorten år eldre enn ham, stilnet hun brått…
At den samme kvinnen som alltid hadde påpekt hvor galt det var at Nora var eldre, plutselig ikke hadde noen innvendinger, overrasket meg. Var det erkjennelsen av egen fiasko?
Dette skjedde ikke i går, men for 15 år siden. Lars og Sissel har vært sammen siden, uten å få flere barn. Men de lever godt sammen, og kjærligheten har holdt. Nå er Lars 40, og Sissel 54. Ingeborg tar dem imot hjemme uten en eneste anklage alt er rolig, fredfullt og harmonisk. Jeg kan se at Lars er lykkelig.
Hva tenker dere er det mulig å finne ekte lykke selv om kvinnen er betydelig eldre enn mannen?
