Tål litt, kjære! Du er jo nå en del av en ny familie, og du må følge med på deres regler. Du har giftet deg, ikke bare kommet på besøk.
Hvilke regler, mamma? De er jo helt sprø her! Spesielt svigermoren! Hun hater meg, det er jo tydelig!
Har du noen gang hørt om svigermødre som er snille?
Går han ut og drar på tur! Går han på tur!
Siv Pedersen stod midt på kjøkkenet, ansiktet rødt av sinne, og øynene hennes brant av raseri. Når mannen drar på tur, er det kvinnen som har gjort seg skyldig. Hva skal jeg forklare deg nå?
Svigermoren var i full brann. Hun skrek på sin svigerdatter Toril som om hun hadde gått fra vettet. Alt fordi Toril hadde mistenkt sin egen mann, sønnen hennes Bjørn, for utroskap.
Toril, en ung og spinkel jente med store, uskyldige øyne, holdt seg støtt mot veggen og prøvde å få den rasende kvinnen til å roe seg.
Siv Pedersen, det er jo helt urimelig. Han har familie, barn prøvde Toril å forsvare seg, men svigermoren avbrøt henne med en håndbevegelse som om hun jaget bort en plagsom flue.
Er dette din familie? Eller er det barnet ditt som ikke lar oss med bestefar komme inn? spottet svigermoren. Din oppdragelse, forresten!
Hvilken oppdragelse, Siv Pedersen? Ivar er bare ett år gammel. Han er så liten enda protesterte Toril lavmælt.
Liten? grimset svigermoren. I Egersons barnebarn er enda mindre. Og han har sine egne vaner, akkurat som din hun pekte mot barnerommet.
Egentlig er han ditt barnebarn svarte Toril, stemmen skjelvende. Du vet, barn merker dårlige mennesker. Kanskje det er derfor han ikke vil gå til dere.
Er vi dårlige? Så er du en udugelig høne! ropte svigermoren. Hvor får du ditt liv fra? Hvem gir deg mat? Hvem betaler for deg? Utålmodig!
Toril ville ikke krangle mer med den kranglete svigermoren. Hun hadde sagt til Bjørn mange ganger at hun ville bo for seg selv fra foreldrene hans, men Bjørn, den bortskjemte sønn av moren, så ingen grunn til å endre på det.
Han likte å bo hos foreldrene. Han følte seg der som om han var i Jesu skjød. Han gikk rolig på jobb, mens alle huslige plikter ble gjort av de eldre vask, rydding, matlaging. Ikke et liv, men et eventyr!
Svigermoren, som het Siv, spurte Toril om alt mulig. I starten prøvde Toril å finne kontakt med henne. Hun hjalp til hjemme, støttet henne i alt, selv når svigermoren rant om naboer og livet generelt. Men etter hvert forsto Toril at det var forgjeves.
Uansett hvor snill og tjenestevillig Toril prøvde å være, hatet svigermoren henne, og hun skjulte det ikke.
Jeg brakte denne tullejenta inn i huset, som om det ikke fantes noen normale unge kvinner fortalte Siv Pedersen til naboen, mens Toril sto rundt hjørnet og plukket opp leker som Bjørn hadde kastet rundt, og hørte alt.
Hun reiste til nabobyen for å finne en ny svigermor! Vi har bedre, flittigere og smartere damer her.
Ikke sant! nikket den lokale sladderdamen, bestemor Marte, som hadde renset hver eneste krok i landsbyen.
Jeg skjønner at du ikke kan gjøre noe, men du sa selv at hendene dine ikke er til å stole på.
Du aner ikke hvor mye! Du kan ikke stole på henne, hun mister eller ødelegger alt. Barna hennes er jo også
Egersons barnebarn er en helt annen historie. En rolig, smart gutt. Denne en er alltid i krangel. Det må jo være genene.
Da livet ble helt uutholdelig, ringte Toril til moren i nabobyen, klaget og gråt, og moren svarte:
Tål, døra mi! Du er nå i en ny familie, og du må følge deres regler. Du har giftet deg, du er ikke her på besøk.
Hvilke regler, mamma? De er jo helt sprø! Spesielt svigermoren! Hun hater meg, det er jo åpenbart!
Har du noen gang hørt om en snill svigermor? Alle har gått gjennom dette, og du må også. Det viktigste er at du ikke viser hvor tungt det er. Tål.
Toril skjønte at hun ikke kom langt med moren som var så forsiktig og usikker. Hun truet med å ringe faren.
Tenk på faren din! ble moren redd. Du vet at han har en betinget dom. Et skritt til siden, så blir han i fengsel!
Toril forsto alt. Hun visste at faren, Mikkel, elsket sin eneste datter over alt. Han hadde fått en betinget straff for en konflikt han hadde startet da noen hadde fornærmet Toril i den lokale butikken.
Hun visste også at faren nok ikke ville holde kjeft hvis han fikk vite hvordan svigermoren mishandlet sin eneste datter i et annet hus. Han var en hett temperament.
Jeg sier ikke noe til faren svarte Toril. Men hvis de fortsetter sånn, hvis svigermoren oppfører seg slik Jeg vet ikke hva jeg gjør.
Alt vil ordne seg, kjære gjentok moren, prøvde å berolige henne. Om noen uker vil du ikke engang huske dette.
Toril ville ikke huske svigermoren, men forholdet ble aldri bedre. Siv Pedersen så bare ut til å bli mer og mer bitter mot svigerdatteren, som om Toril var årsaken til alle hennes ulykker. Selv mannen hennes, Ivar Steffensen, en gammel, sliten mann, klarte ikke lenger.
Hvorfor roper du alltid på jenta? spurte Ivar en morgen da krisen nådde toppunktet, og prøvde å gripe inn. Hun vil gå fra oss! Og gjøre det rette!
Jeg vil gå! sprang Siv Pedersen, rettet all sin sinne mot mannen. Jeg vil ta alle pengene vi har brukt på henne! Jeg skal ta barnet hennes, så hun ikke får oppdra det i en så forferdelig familie!
Toril forsto at svigermoren spøkte, men hun var fortsatt redd. Hun elsket fortsatt mannen sin, Bjørn.
Ryktene om at Bjørn i hemmelighet hadde vært med eksen sin Oksana, var bare landsbyens sladder, som svigermoren og andre eldre kvinner spredte videre.
Ingen vet hvor lenge svigermorens mobbing ville ha vart, om ikke for hennes lange tunge. En dag, i godt humør etter en ny «seier» over svigerdatteren, fortalte hun sine «heltemodige» bragder til sin beste venninne, bestemor Marte.
Som alltid la hun til noe nytt, pyntet opp historien, og så gikk den videre til en annen venn, til mannen sin slik ble historien om den «tulleaktige svigerdatteren» og den strenge svigermoren, med alle landsbyens fantasier, til slutt fortalt til Torils far.
Torils far, en hard mann på nesten to meter, med brede skuldre, tenkte raskt. Han tok med seg en øks, som han akkurat hadde brukt til å hogge ved, holdt på sin gamle motorsykkel «Kjell», og uten et ord til kona, kjørte han til nabobyen for å redde datteren fra den ydmykende fangenskapen.
I mellomtiden brøt det ut et ekte skandale i Siv Pedersens hus. Den unge mammaen hadde bare ett minutt unna etterlatt den lille gutten Ivar på en ny, lys gul-oransje sofa for å gå hente en ny bleie. Da hun kom tilbake, så hun en liten brun flekk under gutten. I svigermorens øyne vokste flekken til en enorm sort hull, som om den skulle sluke hele stuen.
Hun kom inn som et tordenvær, og begynte umiddelbart å skrike på svigerdatteren:
Du ødela sofaen! Min favoritt! Vet du hvor mye den kostet? Jeg kunne rive av deg armene og sy dem på nytt bare for å få den tilbake!
Jeg skal ordne opp. Jeg skal rense alt prøvde Toril å roe svigermoren, med skjelvende hender og en klut i hånden.
Hva skal du rense? Den er ny! Hvordan kan du vite? Du har aldri kjøpt noe på egen hånd!
Har du aldri kjøpt noe selv? brøt Toril, og i det øyeblikket turte hun å kritisere svigermoren for å ha levd på ektemannens skulder hele livet.
Siv Pedersen så sint på henne. Se på henne! Har du noen anelse om hvor frekk du er! ansiktet hennes ble rødt.
Så tørk flekken, og så marsjer du ut med sønnen din! Dere skal bo i mitt hus og være frekke til dere lærer å oppføre dere ordentlig!
Toril, fylt av tårer, prøvde å fjerne flekken. Den brune lappen på den lyse sofaen nektet å gi etter, som om den spøkte med hennes maktesløshet. Den lille gutten Ivar, som kjente morens uro, skrøt høyt, og hans gråt forsterket den spente stemningen i huset.
Siv Pedersen stod over Torils hode og fortsatte å kaste ned et hav av banning. Hun merket ikke at døren åpnet seg. Der sto Mikkel, faren til Toril, som en statue, med et fast grep om øksens treskaft.
Et øyeblikk virket det som om Siv følte en tilstedeværelse, snudde seg, og så på verktøyet. Hun visste godt hvor temperamentsfull Mikkel var, og hun kjente til hans betingede dom. Frykten trengte inn i henne umiddelbart.
Da hun skjønte at hun hadde fått nok, prøvde hun å holde ansiktet, men stemmen hans dirret.
Åh, hei, Mikkel! Jeg oppdrar jo Toril
Jeg har hørt hvordan du oppdrar henne svarte Mikkel med en truende stemme, og gikk inn i rommet i bare sko.
Han løftet øksen over hodet, fikk Siv til å krype sammen, men i stedet for å slå, la han den lett på skulderen og rakte hånden til datteren.
Kom, Toril, du trenger ikke være her lenger sa han og førte henne mot døren.
Vent, svoger! ropte Siv, mens hun kom seg etter første sjokk, prøvde å gjenvinne kontrollen. Hva skal jeg si til min sønn?
La sønnen din komme til meg når han er klar, med sin kone. Jeg skal snakke med ham som en mann. ga Mikkel henne et kort, iskaldt blikk som sa mer enn ord.
Mikkel tok med seg Toril og lille Ivar. Bjørn nølte lenge før han kjørte for å hente dem, redd for å møte svigerfaren. Men til slutt kom han.
Mikkel satte seg ned med svigersønnen, ga ham et fast håndtrykk, og Bjørn forsto at spøken med denne mannen ikke var en lek, og at alle løfter måtte holdes.
Fra den dagen holdt Siv Pedersen seg unna svigerdatteren og barnebarnet. Hun hilste ikke på dem på gaten.
Bjørn og Toril bodde for seg selv. Alt var i harmoni og forståelse. Kanskje det var farens regler, eller kanskje bare ekte kjærlighet.
