Kari, det er over mellom oss! sa Lars med en kald røst. Jeg vil ha en skikkelig familie, barn. Du kan ikke gi meg det. Jeg har levert inn papirene for skilsmisse. Du har tre dager på deg til å samle sakene dine. Når du flytter, send meg et tegn. Jeg skal bo hos min mor til jeg har gjort leiligheten klar for barnet og moren til det. Ja, ikke bli overrasket, min nye kjæreste venter barn! Tre dager, Kari!
Kari forble taus og kjente hvordan bakken sviktet under føttene hennes. Hva kunne hun svare? I fem år hadde de prøvd å få barn, men tre svangerskap endte i tragedier. Legene hadde forsikret henne om at hun var frisk, men hver gang gikk noe galt. Kari levde sunt, og under graviditetene passet hun ekstra på. Sist gang besvimte hun på jobben, og ambulansen kom for sent
Døren smalt igjen bak Lars, og Kari, utslitt, sank ned på sofaen. Hun orket ikke å pakke noe. Hvor skulle hun dra? Før ekteskapet hadde hun bodd hos tanten sin, men hun var død, og leiligheten var solgt av fetteren hennes. Skulle hun reise tilbake til bygden i Valdres, til bestemors gamle hus? Leie et sted? Og jobben? Tankene virvlet i hodet hennes, men tiden gikk bare.
Om morgenen ble døren åpnet, og svigermor Karin Hansen kom inn.
Sover du ikke? Det er bra at du ikke gjør det, sa hun kort. Jeg kom for å sørge for at du ikke tar noe som ikke tilhører deg.
Jeg har ikke tenkt å ta sønnens gamle sokker, rynket Kari pannen. Skal du telle tingene mine?
Så frekk du er blitt! Du var så blid før. Det var jeg som sa til Lars etter første svangerskap at du aldri ville klare å føde.
Kom du bare for å si det? Da hold kjeft og pass på.
Hvorfor tar du serviset? ble svigermoren urolig.
Det er mitt, fra tanten, et minne fra henne.
Det blir tomt her uten det!
Det er ikke mitt problem. Men du får jo et barnebarn i det minste.
Ta bare det som tilhører deg!
Laptoppen, kaffetrakteren og mikrobølgeovnen er gaver fra kolleger. Bilen kjøpte jeg før bryllupet. Sønnen din har sin egen.
Du har alt du trenger, men du kan ikke få barn!
Det er ikke din sak. Det virker som om Gud ville det slik.
Angrer du ikke? Kanskje du gjorde alt med vilje?
Du snakker tull. Jeg klarer ikke å tenke på det uten at det svir.
Kari så seg rundt tingene hennes var borte. Hårbørsten, sminken, tøflene Hun hadde glemt noe viktig. Svigermorens nærvær forstyrret henne. Hun husket kattestatuetten, et minne fra bestemoren. Inni var det et hemmelig sted med øredobber og en ring ikke verdifulle, men kjære for hjertet. Lars hadde sett på det som en bagatell. Hadde han kastet den? Kari åpnet balkongen.
Hva leter du etter der? lød svigermorens stemme. Kom igjen, ta sakene dine og dra!
Hun fant kattestatuetten, alt var intakt. Nå kunne hun dra.
Her er nøklene, farvel. Håper vi ikke møtes igjen.
Kari gikk til kontoret. Hun var sykmeldt, men ba om ferie.
Vi støtter deg, sa sjefen. Men det er vanskelig uten deg. Tre uker er nok? Bli i
Kari lukket øynene og kjente at hånden til Einar holdt henne forsiktig, vel vitende om at etter så mye smerte, begynte hennes nye liv akkurat nå.Kari, det er over mellom oss! sa Lars med en kald røst. Jeg vil ha en skikkelig familie, barn. Du kan ikke gi meg det. Jeg har levert inn papirene for skilsmisse. Du har tre dager på deg til å samle sakene dine. Når du flytter, send meg et tegn. Jeg skal bo hos min mor til jeg har gjort leiligheten klar for barnet og moren til det. Ja, ikke bli overrasket, min nye kjæreste venter barn! Tre dager, Kari!
Kari forble taus og kjente hvordan bakken sviktet under føttene hennes. Hva kunne hun svare? I fem år hadde de prøvd å få barn, men tre svangerskap endte i tragedier. Legene hadde forsikret henne om at hun var frisk, men hver gang gikk noe galt. Kari levde sunt, og under graviditetene passet hun ekstra på. Sist gang besvimte hun på jobben, og ambulansen kom for sent
Døren smalt igjen bak Lars, og Kari, utslitt, sank ned på sofaen. Hun orket ikke å pakke noe. Hvor skulle hun dra? Før ekteskapet hadde hun bodd hos tanten sin, men hun var død, og leiligheten var solgt av fetteren hennes. Skulle hun reise tilbake til bygden i Valdres, til bestemors gamle hus? Leie et sted? Og jobben? Tankene virvlet i hodet hennes, men tiden gikk bare.
Om morgenen ble døren åpnet, og svigermor Karin Hansen kom inn.
Sover du ikke? Det er bra at du ikke gjør det, sa hun kort. Jeg kom for å sørge for at du ikke tar noe som ikke tilhører deg.
Jeg har ikke tenkt å ta sønnens gamle sokker, rynket Kari pannen. Skal du telle tingene mine?
Så frekk du er blitt! Du var så blid før. Det var jeg som sa til Lars etter første svangerskap at du aldri ville klare å føde.
Kom du bare for å si det? Da hold kjeft og pass på.
Hvorfor tar du serviset? ble svigermoren urolig.
Det er mitt, fra tanten, et minne fra henne.
Det blir tomt her uten det!
Det er ikke mitt problem. Men du får jo et barnebarn i det minste.
Ta bare det som tilhører deg!
Laptoppen, kaffetrakteren og mikrobølgeovnen er gaver fra kolleger. Bilen kjøpte jeg før bryllupet. Sønnen din har sin egen.
Du har alt du trenger, men du kan ikke få barn!
Det er ikke din sak. Det virker som om Gud ville det slik.
Angrer du ikke? Kanskje du gjorde alt med vilje?
Du snakker tull. Jeg klarer ikke å tenke på det uten at det svir.
Kari så seg rundt tingene hennes var borte. Hårbørsten, sminken, tøflene Hun hadde glemt noe viktig. Svigermorens nærvær forstyrret henne. Hun husket kattestatuetten, et minne fra bestemoren. Inni var det et hemmelig sted med øredobber og en ring ikke verdifulle, men kjære for hjertet. Lars hadde sett på det som en bagatell. Hadde han kastet den? Kari åpnet balkongen.
Hva leter du etter der? lød svigermorens stemme. Kom igjen, ta sakene dine og dra!
Hun fant kattestatuetten, alt var intakt. Nå kunne hun dra.
Her er nøklene, farvel. Håper vi ikke møtes igjen.
Kari gikk til kontoret. Hun var sykmeldt, men ba om ferie.
Vi støtter deg, sa sjefen. Men det er vanskelig uten deg. Tre uker er nok? Bli i
Kari lukket øynene og kjente at hånden til Einar holdt henne forsiktig, vel vitende om at etter så mye smerte, begynte hennes nye liv akkurat nå.
