Synnøve satt i rettssalen med en ro som om hun nettopp hadde funnet den siste kaken i kakeboksen, mens ektemannen Bjørn, med et bredt smil som om han nettopp hadde vunnet i lotteri, satt rett overfor. Han var omringet av advokater, elskerinnen Liv og moren Ingrid, som alle virket som en trofast følge på en dårlig fest. Bjørn hadde nettopp sagt: «Jeg kommer aldri til å røre pengene dine igjen», og Synnøve visste at det var like sannferdig som at noen skulle gå på limpinnen med en gullmedalje.
Alt begynte da Bjørn viste henne hvordan hun, steg for steg, hadde blitt økonomisk avhengig av hans vilkår. Han overbeviste henne om at hun var verdiløs, og plasserte henne i rollen som den lydige kona, mens han i hemmelighet gjemte flere hundre tusen kroner i en gammel gryte og startet en affære som om det var en hobby.
I løpet av skilsmisseprosessen skiftet spillereglene. Synnøve, som i årevis hadde spilt den svake rollen, begynte å legge sine egne kort på bordet. Hun fant ikke bare bevis på Bjørns ulovlige aktiviteter, men oppdaget også at han hadde skjult penger og drev med hvitvasking av kroner. Med hjelp fra etterforsker Rolf fikk hun dokumentasjon som kunne knuse Bjørns grandiose plan som en pinne i vinduet.
Dommer Haug, da hun leste Synnøves brev, brøt ut i latter som om hun nettopp hadde hørt den morsomste vitsen på en kjøkkenbordskveld. Da dommeren avslørte at Synnøve samarbeidet med føderale etterforskere, ble Bjørn, hans mor og Liv bleke som en nyvasket T-skjorte i vinterkulden. Synnøve hadde bevis som avslørte Bjørns kriminelle virksomhet, inkludert hvitvasking og skatteunndragelser, og alt dette ble lest opp som en dårlig rap-låt.
Bjørn sank ned i stolen som om han hadde trådt på en usynlig felle, da han innså at alt han hadde planlagt lå i ruiner. Føderale agenter stormet inn, grep ham for økonomisk kriminalitet, hvitvasking av penger og skattejuks alt i kroner og øre, selvfølgelig. Liv og Ingrid trakk seg raskt unna så snart de forsto at de hadde satt seg på en brannfarlig krakk.
Synnøve forlot rettssalen som en fri kvinne, lett som en fjær etter en storm, frigjort fra løgner og misbruk. Gjennom hele denne gale reisen innså hun at kunnskap og mot til å møte sannheten er nøkkelen til frihet. Fra en kvinne som ble sett på som svak, ble hun en sterk, uavhengig kvinne som gjenvant livet sitt med et glimt i øyet og en liten dose ironi i stemmen.
