Line, ei jente som ble forlatt av faren sin på et barnehjem da hun bare var åtte år gammel, bestemmer seg til slutt for å møte ham og lære ham en lekse. Moren hennes døde tidlig, slik at faren hennes giftet seg på nytt og startet en ny familie med Ingrid, hans andre kone, og hennes to barn. Fra øyeblikket Ingrid kom inn i livet deres, tok Linas liv en negativ vending.
Den nye stemoren kastet umiddelbart Line ut av hjemmet, med begrunnelse av at barna hennes trengte plass, og Line havnet på et barnehjem i Oslo. Oppveksten på barnehjemmet var tung; hun ble jevnlig utsatt for mobbing og ondskapsfull behandling både fra sine stebrødre hjemme og de andre barna på barnehjemmet.
Til hennes åttende bursdag lovet faren hennes at han skulle ta henne med hjem og gi henne den etterlengtede dukken, men han brøt løftet og lot henne bli igjen på barnehjemmet. Line mistet aldri håpet om at faren skulle komme tilbake, men tiden gikk og han kom aldri.
Flere år senere tar Line saken i egne hender og konfronterer faren under en lunsj med Ingrid. Hun krever en forklaring for hans handlinger og spør etter dukken som ble lovet henne. Faren hennes viser tydelig skyldfølelse, mens Ingrid forsøker å bagatellisere situasjonen. Line er bestemt på å få fram sannheten og holde faren ansvarlig for smerten han har påført henne.
Ingrid prøver å roe ned Line, men møtet ender i en opphetet krangel. Line avslører stemorens rolle i å tvinge henne til barnehjemmet og beskylder henne for alt det vonde hun har opplevd. Hun nekter å trekke seg tilbake og gir uttrykk for bitterheten hun har båret på så lenge. Faren blir dypt preget og innser konsekvensene av valgene sine, og hvor mye smerte han har påført datteren.
Konfrontasjonen med Ingrid fører likevel ikke til den forsoningen Line har håpet på. Tvert imot blir hun enda mer overbevist om at faren hennes er uten håp. Skuffet bestemmer hun seg for å kutte båndet med ham, innser at han aldri vil være en ordentlig far i livet hennes. Med blandede følelser av tristhet og lettelse forlater Line møtet, klar over at hun må gå videre og finne sin egen vei. Smerte og omsorgssvikt fra faren skal ikke lenger definere hennes framtid.
