Han er allerede 35 år gammel og har verken barn eller kone Forrige uke var jeg og sønnen min hjemme hos svigermor. En barndomsvenninne av henne var også på besøk. Hun tilbrakte hele dagen sammen med sønnen min. – Det er så synd at jeg ikke har noen barnebarn, sa hun trist. Svigermors venninne fikk en sønn da hun selv var godt over tretti. Hun elsket det etterlengtede barnet og ga ham alt han ønsket. Mannen hennes døde da gutten var liten, og moren oppdro sønnen alene mens hun hadde to jobber. Da sønnen ble 35 år, bestemte hun seg for å spørre når hun kunne forvente seg barnebarn. Han svarte rolig: «Aldri.» Sønnen mente at det var oppdragelsen til moren som var årsaken, at hun rett og slett hadde gjort ham umoden. – Jeg er vant til et enkelt liv. Ingen jente vil være en ny mor for meg, sa mannen. Han la til at dette livet egentlig passer ham, og at han ikke vil endre seg for noen andre. – Jeg trenger ingen andre enn deg, la han til. – Jeg har glemt å lære ham det viktigste: å være en mann! innrømmet moren. Mener du også at morskjærlighet kan beskytte et barn, men også hindre det i å utvikle seg til en selvstendig person? Jeg gleder meg til å lese din mening i kommentarfeltet.

Han var allerede blitt 35 år gammel, og hadde verken barn eller kone.

Forrige uke satt jeg sammen med sønnen min i huset til min svigermor. En barndomsvenninne av henne var også på besøk den dagen. Denne kvinnen tilbrakte hele dagen sammen med sønnen min.

Det er så trist at jeg ikke har noen barnebarn, sukket hun stille.

Svigermors venninne hadde selv fått en sønn da hun var godt over tretti. Gutten var svært etterlengtet, og hun lot ham få viljen sin i alt. Faren døde mens sønnen ennå var liten, så moren måtte oppdra ham alene, og jobbet dermed doble skift for å få endene til å møtes.

Da sønnen fylte 35 år, tok hun mot til seg og spurte forsiktig når hun kunne håpe på å få barnebarn.

Han svarte rolig: Aldri.

Han mente selv at det var morens oppdragelse som hadde gjort ham slik at hun hadde skjermet ham for alt og på den måten gjort ham ja, barnslig.

Jeg er vant til et lettvint liv. Ingen jente vil inngå i rollen som en ny mor for meg, sa han lavt.

Han la til at det egentlig passet ham slik, og at han ikke kom til å endre seg for noen.

Jeg trenger ingen andre enn deg, mamma, la han til.

Jeg har nok mislyktes i å lære ham det viktigste, nemlig å bli en mann, innrømmet moren med et tungt hjerte.

Tror dere også at en mors kjærlighet kan gjøre mer enn bare å beskytte et barn kanskje til og med hindre dem i å bli et selvstendig menneske?

Jeg skulle gjerne hørt deres tanker om dette. Del gjerne i kommentarene dersom dere også har kjent på noe lignende.