Hallo, Liv, du kan ikke komme nå, jeg føler meg elendig. Eirik og Synne har latt Kyrre hos meg og dratt på besøk; jeg får ikke tak i dem.
Igjen? Hva i all verden skjer! Jeg kommer straks, mamma.
Etter femti minutter stod Liv ved døren.
Blodtrykket har skutt i været, jeg klarer ikke å senke det. Hodet mitt føles som om det er i ferd med å sprekke
Skal vi ringe ambulanse?
Nei, jeg vil bare ligge ned. Men Kyrre løper rundt i rommet, hopper på møblene, krabber overalt han er så liten, forstår ingenting
Liv tok barnebarnet med seg inn på soverommet.
*Der har de igjen forlatt meg, liten gutt, på en syk oldemor. Hvor er deres ansvar?* tenkte hun. *Moren min er gammel nok til at det er tungt å sitte med et barn, men de har ingen plikter. Bare fest og fjas i hodet deres.*
En time senere kom sønnen med kjæresten, tydelig påvirket av et par glass vin.
Eirik, oldemor er syk, og dere svarer ikke på telefonene. Hvorfor forlater dere Kyrre til henne igjen?!
Mamma, alt er i orden! Bestemor later bare som om hun er dårlig, men hun er frisk som en ung hest!
Ikke tør du si sånn! Dere har ingen samvittighet! Ikke bare har dere flyttet inn her, dere utnytter også en eldre kvinne!
Men du vil jo ikke kjøpe leilighet til oss, så hvor skal vi bo?
Kanskje dere begge kan gå og arbeide? Kyrre kan jo begynne i barnehagen fra han er to; der tar de barn fra to år. Så kan dere tjene penger!
Vi jobber jo allerede, vi driver en blogg sammen. Når vi blir store nok, vil pengene strømme inn. Vi har allerede investert i reklame, og snart vil resultatet vise seg!
Det er bare tåpelig! Blogger er som lopper på en katt! Vi har ikke penger til å kjøpe en leilighet fra faren din, du vet det. Før du stifter familie, burde du ha tenkt på det.
Jeg er ikke skyld i at Synne kastet seg inn i dette så fort! Jeg måtte gifte meg!
Så du sier du ikke er skyldig? Jeg gjorde dette selv, eller hva?! brøt Synne inn, med en tykk røyk av sprit i stemmen.
Å, ikke begynn! Jeg ba deg beskytte deg Du er selv skyldig
Jeg orker ikke lytte til deres tåpelige drømmer, jeg går. Og ikke såre bestemor!
Liv kikket inn på moren, som nå sov. Tabletten så ut til å ha virket.
Ikke rop, bestemor sover. Det er alt, jeg går
—
Etter at nyheten om Synnes håp om å lykkes ble spredt, raste alt i grus. De måtte raskt arrangere et enkelt bryllup med kun nære.
De ville ikke flytte inn i en leiebolig, så de ba om å bo hos bestemor Anna.
Bestemor, du har to rom, det er nok til oss. Synne vil hjelpe til med rengjøring, matlaging og handle.
Hva, du vil ikke hjelpe din egen barnebarn? Jeg har levd alene så lenge, men dere er så bråkete, dere kommer sikkert til å spille musikk og ha gjester hele natta. Og så kommer enda et barn, ingen ro Jeg har høyt blodtrykk.
Det går helt fint, vi skal ordne alt. Du får en barnebarn som kan holde deg med selskap
Liv fikk vite om dette først da Eirik og Synne flyttet inn hos moren. De ba henne om å holde det hemmelig, for hun ville ha motstand.
Ikke bråkmeld deg, Liv. De får bo en stund, så får de slite seg frem. De har ikke et sted å bo ute på gaten
Du tok feil ved å godta dette. Hadde Eirik funnet en jobb, hadde dere hatt en ordning. Nå lever dere av barnebidrag, og foreldrene til Synne skyver penger deres vei.
Eirik ga opp studiene, hadde ingen faglig bakgrunn, ble avvist fra militæret på grunn av astma, og falt nå helt ned fra toppen.
Liv hadde aldri nektet å passe på barnebarnet, men da de begynte å bringe ham hver dag, ble hun rasende.
Dere er foreldre, dere skal bruke tid med barnet, men dere driker med venner og lager dumme videoer. Ta med barnebarnet en eller to ganger i uka, jeg har mine egne gjøremål
Dermed begynte de å la barnet bo hos bestemor Anna. Hun slet, men Eirik lovet hver gang at det ikke ville skje igjen.
Liv, vet du at moren din nå er en internettstjerne?
Liv så overrasket på sin kollega.
Hva mener du? Hun bruker jo ikke internett.
Eirik stiller rare spørsmål til henne, svarer seriøst, og så blir de gjort narr av. Kommentarene er i sjokk over at de mobber en bestemor. Men hun vet ingenting, de filmer i skjul.
Livs sinne nådde et bristepunkt.
Hun forlot rommet, tok telefonen og ringte sønnen.
Hallo, hei, mamma.
Eirik, hvorfor filmer du bestemor og legger det på nettet? Har du mistet forstanden?
Hva er så galt? Det er jo en trend nå! Hun svarer bare på enkle spørsmål Hva er problemet?
Det var Synnes idé. De lever av “walkandtalk”innhold, du vet hvor mange likes hun får?
Jeg vil ikke vite det! Dere har nettopp publisert alle videoene! Det er urettferdig, forstår du ikke?
Det er ikke urettferdig. Hun hjelper oss med å få kontoen vår opp, så vi kan tjene penger og flytte.
Løs deres problemer selv! Dere fornærmer bestemor til hele verden! Fjern videoene før dere ender opp på gata.
Takk, mamma for støtten. Men jeg kommer ikke til å slette videoen. Bloggen vår har nå toppet, annonsører ringer. Ikke blande deg i saken!
Telefonen ble lagt på. Liv hylte ut i en rasende skrik.
Senere på kvelden fortalte hun mannen sin. Han ble også rasende. Åpenbart, å gjøre en bestemor til latterobjekt.
Liv, vi drar, jeg snakker med ham!
Eirik var hjemme, Synne gikk tur med barnet, og bestemor Anna hvilte.
Hva gjør dere her? Alt er fint her, så lite til de misunnelige. Folk tjener som de kan!
Men ikke film bestemor i skjul! Slett videoen nå, mens jeg ser på! ropte Liv.
Det er uansvarlig, mamma! Jeg er voksen, du kan ikke fortelle meg hva jeg skal gjøre!
Så voksen? Så flytt deg inn i leiligheten og bli der! Som en lus på bestemorens rygg! Betaler dere også pensjon til henne? Skamfullt!
Hun tilbød selv å hjelpe. Bestemor er ikke evig; når hun er borte, får jeg leiligheten. Hvorfor burde jeg bo i leieboliger? Jeg må bare vente.
Liv og mannen hans ble målløse av sånn frekkhet.
Leiligheten blir min, jeg er datteren! Etter alt dette tenker jeg nøye på om jeg skal gi den til deg eller ikke.
Først må du bevise at du kan holde familien på egen hånd. Så slett de videoene!
For Guds skyld! Vi drar, men du ser ikke barnebarnet! Vi drar i morgen!
Neste dag dro Eirik ingen vei. Bestemor Anna greide inn.
Liv, dette er min leilighet, jeg har ikke kastet dem ut. La dem bli. Jeg er vant til dette. Det handler ikke om å ha et barn i huset. Jeg så videoen, den er ikke skammelig, så la ham filme videre. Se, du kan tjene noe av det
Liv ble overrasket over beslutningen.
Mamma, se selv, du må bo med dem. Jeg er bekymret for deg, du trenger ro.
Eirik, uten samvittighet, fortsatte som før. Ikke klag på dem.
To uker senere ble bestemor Anna plutselig syk. Ambulanse ble tilkalt, men kunne ikke hjelpe.
Hallo, mamma, Anna er død Ambulanse klarte ikke å redde henne, hjertet ga opp
Hvordan kan det skje så brått? I går var hun helt ok, klaget ikke. Vi kommer straks med faren
Liv ble knust av sorg, fikk ikke engang sagt farvel.
På begravelsen gråt Eirik, og Liv syntes han var oppriktig. Han hadde elsket bestemor, selv om han stresset henne.
Mamma Bestemor overførte leiligheten til meg. Jeg gjorde det fordi hun selv bestemte seg for det før hun døde. Jeg presset ikke på henne.
Liv var sjokkert, sa ingenting. Sånn var hennes vilje.
Noen dager etter begravelsen kom hun inn i mors leilighet for å hente noen eiendeler, vil dele dem med naboene. Døren stod på gløtt, hun snek seg inn. I soverommet hørte hun Synnes stemme.
Det hun hørte, fikk henne til å skjelve av skrekk.
Kari, hvor mange ganger skal vi leve med denne damen? Hun er alltid sur, ber oss holde roen, vil ikke sitte med Kyrre. Jeg er lei av dette, jeg vil bo i min egen leilighet.
Vi kan ikke ta opp lån, inntekten er liten, bloggen gir lite, Eirik prøver å få jobb, men hvem trenger ham? Han er svak og har astma.
Da bestemor ble dårlig, var han ikke hjemme, hun ba om piller og ambulanse, men jeg skylde på at de var opptatt, ga feil piller. Ambulanse ble kun kalt da hun begynte å kvele. Så døde hun.
Jeg hadde også skrevet en gavebrev til Eirik, trykket på medlidelse, bestemor ble rørt.
Eirik tror hun er gal. Det er alt jeg kan si, søster, på en eller annen måte. Nå har vi vårt eget hjem! Svigermor skulle ikke blande seg
Liv stormet inn i rommet, rasende.
Forbanna! Du har gjort bestemor til dritt, og du skryter?! Jeg anmelder deg til politiet! Djevel!
Synne la på i panikk og så på svigermoren.
Dere misforstår! Jeg fant på alt dette! Hva gjør dere her?
Hva gjør jeg her?! Hva gjør du? Jeg forteller alt til Eirik nå!
Han vil ikke tro deg. Selv om han tror Jeg bryr meg ikke! Kyrre er ikke hans sønn!
Det er sant. Jeg vil ikke holde meg til ham, og du er en løgner. Jeg går, jeg blir ikke et sekund til her.
Eirik prøvde å slå henne, men Liv stoppet ham. Sjokkert gikk han ut av rommet. Synne pakket raskt sammen og forlot med barnet.
De gikk ikke til politiet; de visste at bevisene manglet, og ingen ville ta saken. Dette ble Synnes samvittighetsgjerning.
Eirik, du er også skyldig. Hvor mange ganger har jeg sagt at dere skulle flytte? Bestemor var god, hun hadde medfølelse, og dere ødela henne.
Jeg er i sjokk, mamma Kyrre er ikke min sønn, bestemor er borte
Jeg går tilbake på jobben, sletter bloggen. Alt er tull. Vi må endre livet.
Greit, sønn, tiden er inne for å bruke fornuften.
Eirik skilte seg fra Synne, gikk til retten for å få anerkjent farskapet. Han begynte å tjene bra.
Liv så hvordan sønnen endret seg; han lyttet til henne, spurte om råd. Snart giftet han seg med en god jente, helt motsatt av Synne.
Liv og mannen var glade for at sønnen endelig oppførte seg som en voksen, som et menneske. De håpet at flere problemer ville holde seg borte.
