Å ja, min datter er en ekte hjerneknuser! skrøt Ingrid til naboene. Hun fikk toppkarakterer på alle eksamenene i sesongen! Og hun tjener litt ved siden av, uten å ta en eneste krone fra oss!
Jeg misunner deg, Ingrid! Mine barn kan bare be om penger, sukket Kari. De vil ikke lære noe i det hele tatt. Synnøve sier hun vil gifte seg rett etter høyskolen, som om mannen skal forsørge henne. Og sønnen tja! Kari kastet en håndbevegelse, tydelig skuffet over sine egne unger. Men din Anna er flink, hun vil leve på egen kløkt.
Ja, sånn er det, mumlet Mikkel stille for seg selv, da han trakk seg noen skritt unna sladderne. Gutten hadde likt å gå hjem, men moren hadde ennå ikke besøkt alle butikkene. Hadde faren vært på jobb, ville æren som bærer av handlenene i dag ha tilhørt ham. Hvis du bare visste hva søstera i hovedstaden driver med, hadde du aldri nevnt henne. Da ville du ikke skrytt.
Sa du noe? Ingrid så misfornøyd på gutten som mumlet. Hvor lenge skulle han vente fem minutter? Damen hadde ennå ikke fortalt alt.
Ja, mamma, svarte han. Jeg må lage en presentasjon til i morgen og skrive et essay. Kanskje du skryter en annen gang? Mikkel svarte rolig.
Hva, far! Dere gir ikke folk en sjanse til å snakke! Greit, la oss gå
Mikkel trakk på skuldrene mens han så den lettede blikket fra naboene. De var ikke lenger glade for å bli sett av en kjærlig mor. Ingrid fortsatte bare å prate om datteren, i en tone som fikk det til å virke som om Anna var den ypperste modellen alle skulle følge.
Men bare han kjente sannheten. Han holdt den tilbake, så moren ikke skulle bekymre seg
***
Bor Anna Meland her? Den avvisende blikket fra damen forvirret Ingrid. To menn i bakgrunnen ga ingen ro.
Min datter bor nå i hovedstaden. Hun studerer på universitetet, svarte kvinnen stolt. Hva vil dere ha med henne?
På universitetet? Anna? Er du alvorlig? gjesterens arroganse brøt frem i latter. Hun flyktet etter første eksamen. Hun bestod ingen, men det er lett forståelig; hun gikk ikke på forelesningene for å finne en kjæreste.
Hvordan våger du å snakke om min datter? Jeg saksøker dere for ærekrenkelse! Ingrid hørte lyden fra nabodøren og stilnet. Å kalle den frekke inn i leiligheten betydde å innrømme at hun hadde rett. Eller skulle hun holde munn? Folk bryr seg jo ikke om sannheten eller løgn, så lenge sladderen får strømme.
Fortsett, avbrøt Mikkels bror, som sto ved døren. Det er ingen grunn til å gi sladderen næring. Mamma, slipp dem inn.
Men, Mikkel!
Slipp dem inn.
Mikkel, som nå så ut som en seks år gammel gutt, var alvorlig og litt nervøs. Han førte gjestene inn i stua, gestikulerte at de kunne sette seg på sofaen. Damen smilte og satte seg i en stol litt bort fra ham. De to mennene sto og så på.
Mikkel! Hvordan kan du invitere dem inn! Har du hørt hva hun sa om Anna!
Jeg har hørt. Derfor slapp jeg dem inn, svarte han irritert på morens rop. Mens faren var på tjenestereise, hadde han tatt på seg rollen som familiens overhode. Han måtte begrense tapene så godt han kunne.
Hva
Kanskje du vet mer om søstera, spøkte kvinnen. Vet du hvor hun holder til nå?
I Oslo har mamma ikke lurt dere. Hun bor ikke på studenthybel, mumlet Mikkel med et skjevt smil. Hun har en leid leilighet som mannen hennes betaler for. Jeg kjenner ikke adressen, men jeg vet at mannen er om lag tjue år eldre enn Anna, har tre voksne barn og er rik som en konge.
Er han kanskje Grieg?
Skal jeg gjette, er du hans kone? Mikkel strammet seg. Hvor hadde den lite gjennomtenkte søstera havnet? Hvorfor ble hun lett funnet her?
Heldigvis nei. Jeg er hans søster, og jeg er lei av brorens påfunn, svarte kvinnen kaldt. Grieg har en flott kone og en datter fra vår felles forretningspartner. Han blir helt i grøfta av at andre kvinner er rundt ham. Han kom nok til å søke om skilsmisse.
Det kan jo ikke gå så langt, vel?
Du er en smart gutt, mumlet damen. Har du noen idé om hvor denne frekke søstera er nå?
Jeg vet ikke, men vennen hennes kan kanskje hjelpe. Jeg kan kontakte henne, men først vil jeg høre deres planer. Jeg har én søster, vet du.
Mikkel, hva betyr alt dette? Hvem er Grieg? Hva med leiligheten? Hva har skjedd med min datter? Ingrid ble blekt av overraskelse. Mikkel sprang mot badet hvor moren hadde oppbevart sine piller.
Skal jeg ringe ambulanse? damen virket litt skyldbetynget.
Mikkel ristet på hodet. Selvfølgelig ringte han etter ambulanse! Nina Viks, den snilleste kvinnen i bygda, lovet å være der på fem minutter. Hun var sikkert i nærheten.
Mikkel Hvor vet du alt dette? spurte Ingrid med en stemme som brøt om. Hun kunne ikke tro på sannheten. Hennes datter var en elskerinne Hvordan skulle hun leve videre?
Husker du da Anna sist kom hos oss, og telefonen hennes brakk? Hun lånte laptopen min for å chatte med vennen sin, men klarte ikke å logge av. Jeg leste litt i samtalen, ble overrasket og spurte rett på. Hun nektet ikke å si noe. Hun ba bare om at du ikke skulle fortelle noe videre.
Mikkel følte ekte bekymring for moren. Hun var en god, snill kvinne, men hennes eneste svakhet var stoltheten over barnas bragder. Han rødmet hver gang hun spratt frem med diplomer og medaljer.
Noen timer senere, da Ingrid lå under observasjon av fagfolk, kom Mikkel tilbake til gjestene. Han var nysgjerrig på kvinnens planer for søstera.
Så, hva vil du gjøre?
Ingenting spesielt. Jeg gir penger og introduserer noen, ubesatte menn som kan gi henne en god framtid. Da blir hun smartere og kan finne en god ektemann.
Greit, jeg får ordne det, sukket gutten tungt, forberedte seg på en ubehagelig samtale. Vennen til Synnøve var både frekk og skadelig. Han måtte finne en løsning. Godt bestått eksamen kunne bli en unnskyldning. Kanskje broren vil gi en gave til søstera? Når hun bor så langt unna, kan kun en budtjeneste hjelpe.
Her, ta dette, Mikkel rakte frem et papir til gjestene. Jeg håper dere holder ordet.
Jeg lover, ikke vær redd.
Mens han gikk ut av leiligheten, ropte kvinnen høyt, tydelig for nabobygningen: Beklager at vi forstyrret dere, men vi hadde ingen annen måte å snakke på uten å bli hørt. Jeg håper ingen dårlig rykter sprer seg. Jeg beklager også personlig overfor Anna. Men jeg tror folk her er godhjertede og vil ikke sladder.
Ryktene kom, men de var svake. Ingrid avfeide dem med en gang og ba folk om å la være å snakke om datteren med hennes navn. Hun skrøt mindre, og forlot sjelden huset.
Mikkel snakket med faren, og de bestemte seg for å flytte. Ingrid følte seg flau over å måtte møte blikket til naboene, for hun hadde lurt dem hele tiden.
En solrik dag flyttet familien. Som Mikkel fortalte de nysgjerrige naboene nærmere Oslo, der Anna bodde. Der var gode leger, og moren hadde blitt svakere i kroppen.
Anna kom aldri tilbake; hun hadde funnet en god ektemann og hadde glemt familien helt.
Gi en tommel opp og del deres tanker i kommentarfeltet!
