Lars, jeg trenger din hjelp med gave til mamma.
Ingebjørg la fra seg mobilen og snudde seg mot ektemannen, som lå henslengt i sofaen med fjernkontrollen i hånda. Lars bladde sløvt gjennom kanalene uten å ta blikket fra skjermen.
Hva slags gave da?
Komfyr. En god, solid en. Mamma har bursdag om to uker, har du glemt det?
Lars snudde seg endelig mot henne. Det glimt av irritasjon i øynene hans, men han skjulte det raskt bak et høflig smil.
Fungerer ikke den gamle, da? Den ser jo helt grei ut.
Ingebjørg satte seg på armlenet og strøk ubevisst på krøllen i morgenkåpen.
Du så jo selv sist du var der. Stekeovnen blir aldri ordentlig varm, to plater virker ikke. Mamma klager hele tiden på at kakene aldri blir som de pleide. For henne er det viktig, det vet du.
…Liv Åsheim elsket å bake. Kjøkkenet luktet alltid av vanilje og kanel, nystekte boller ventet på vinduskarmen, og naboene kom gjerne «innom på en kopp» vel vitende om at de aldri gikk hjem uten noe godt til kaffen. Den gamle komfyren, kjøpt en gang på åttitallet, holdt nå bare så vidt sammen.
Greit, Lars gjespet og satte seg opp. Hva vil du jeg skal gjøre?
Velg ut en ordentlig modell. Du har jo peiling på sånt. Dra til butikken, sjekk utvalget og ordne levering. Jeg har så mye på jobben om dagen at jeg ikke rekker det.
Ingebjørg fant frem bankkortet og rakte det til ham. Den mørkeblå plasten glinset svakt i varmen fra lampen.
Her er bonusen min, seksti tusen kroner. Holder det til en bra komfyr?
Lars tok imot kortet, snudde det litt i hånden. Munnen hans rykket til.
Mer enn nok. Slapp av, jeg fikser det.
Ingebjørg nikket. Hun hadde, etter fem års ekteskap, lært å stole på Lars i slike hverdagslige spørsmål. Han hadde et talent for å gjøre gode kjøp, forhandle om rabatter, finne hyggelige tillegg. Der var han solid.
Bare ikke utsett det, ok? Den må være levert til festen.
Jada, Lars stappet kortet ned i lomma og grep fjernkontrollen igjen.
Ukens gikk. Ingebjørg satt på bussen hjem fra jobben, stappfull av folk, da hun sjekket saldoen på mobilen. Fingrene danset over skjermen og åpnet bank-appen.
Trekk: 60 000 kroner…
Ingebjørg smilte. Da hadde Lars gjort jobben. Seksti tusen, det var en real sum sikkert har han valgt noe ekstra, kanskje med grill, timer og skyvedørslik mamma alltid har ønsket seg. Liv Åsheim skulle endelig kunne bake sine berømte napoleonskake uten frykt for at ovnen sviktet!
Hun så for seg mors ansikt når hun mottar gaven. Glade rynker rundt øynene, et lite skjelv over leppene, før Liv visker sitt vanlige: «Men kjære dere, så sløser dere altså!» Og så ville hun planlegge hvilken kake hun skulle lage først.
Godt utstyr er en investering for mange år framover. Ingebjørg husket hvordan mormor fortalte om sin gamle «Blomberg», som holdt i tretti år uten én eneste feil. Nye modeller er kanskje annerledes, men velger man kvalitet, så varer de livet ut.
…Bursdagen falt på en lørdag. Ingebjørg styrte og slet fra morgenkvisten med å ordne blomster og pakke inn smågaver hun hadde kjøpt til hovedgaven. Lars ruslet rundt i leiligheten og gløttet på klokka innimellom.
Husk konvolutten, minnet Ingebjørg mens hun tok på seg støvlettene. Du la papirene til komfyren i den?
Alt er på plass, Lars klappet seg på innerlommen i jakken.
Hos Liv Åsheim ankom de til lunsjtider. Det luktet nystekt bakverk i hele leiligheten selv med den gammelmodige komfyren hadde mamma klart å snekre sammen noe fristende. I gangen lo og snakket familien, glass klirret, latteren flommet inne på stua.
Ingebjørg gav mora en stor klem.
Gratulerer med dagen, mamma! Her, denne er til deg.
Hun rakte over den tykke konvolutten hun hadde fått av Lars. Ikke sjekket hun innholdet, det var jo ingen vits mannen hadde ordnet alt.
Liv smilte forventningsfullt.
Åh, dere er så snille! Liv åpnet konvolutten forsiktig, øynene glitret av glede.
Ingebjørg betraktet henne med varme. Et sekund, to. Plutselig stivnet mammas ansikt. Smilet forsvant og ble erstattet av usikkerhet.
Dette… Hva er dette?
Ingebjørg bøyde seg nærmere og kikket over skulderen.
Gavekort til parfymeriet. Tre tusen kroner.
Tre. Tusen.
Lars! Ingebjørg snudde seg mot mannen, som allerede hadde kurs mot døra. Hva er dette?
Kom igjen, mumlet Lars, og så bort. Det er et digg gavekort, det er bra med produkter der inne…
Men komfyren?!
Ingen svar. Han gikk raskt ut på balkongen og lukket døren bak seg.
Ingebjørg fulgte etter, åpnet døren så glasset ristet.
Forklar deg. Nå!
Lars lente ryggen mot rekkverket.
Du skjønner, Ragnhild har vært totalt nedkjørt på jobb, hun trengte virkelig en avkobling… Og jeg klarte ikke…
Avkobling? Hvilken Ragnhild? Øynene til Ingebjørg fløy. Jeg ga deg penger til komfyr til mamma!
Det dukket opp en restplass, ikke sant? Femti-sju tusen, Kreta, alt inkludert… hvis ikke, så hadde den bare gått tapt.
Hun greip mobilen ut av lommen på ham før han rakk å stoppe henne. Appen åpnet seg, meldinger fra reisebyrået: datoer, summer, entusiastiske hjerter fra Ragnhild.
«Bror, du er den beste! Tusen takk! Flyr fredag!»
Ingebjørg så opp på mannen. Han krympet seg, som om han ville synke gjennom gulvet.
Hun slo nummeret til byrået. Summetone, så svar.
God dag, dette er Travelia, Eli her. Hva kan jeg hjelpe deg med?
Hei. Bokning på Ragnhild Haugen, Kreta, avreise fredag. Jeg vil kansellere.
Beklager, hvem er du?
Jeg er eier av kortet betalingen kom fra. Trekket er gjort uten mitt samtykke.
Lars gikk et skritt fram, men hun holdt ham tilbake med en avgjørende håndbevegelse.
Et øyeblikk, sa Eli, nå med formell stemme. Ja, jeg har funnet bookingen. Da må du komme til vårt kontor, så får du refundert pengene innen ti virkedager.
Takk, jeg kommer innom i morgen.
Hun kastet mobilen til Lars.
Ingebjørg, kan vi ikke snakke om dette…?
Men hun hadde gått videre. Forbi slektninger som plutselig fant salaten veldig spennende, bort til mamma, som stirret på gavekortet som om det skulle bite henne.
Mamma, kom. Nå kjøper vi en ordentlig gave.
Liv sa ikke imot, bare tok jakken og veska og fulgte datteren ut, uten å se seg tilbake.
På elektrobutikken luktet det nytt plast og teknologi. En hyggelig selger med navnelapp som sa «Magne» forklarte forskjellen på komfyrene.
Denne her er perfekt til baking, sa han og pekte på en elegant hvit modell. Jevn varme, timer, grill og varmluft.
Liv strøk fingrene over den blanke toppen.
For en skjønnhet, sa hun lavt.
Vi tar den, sa Ingebjørg. Kan den leveres i morgen?
Ja, tidlig morgen fra ni til tolv.
Fifteen minutter senere var det klart. Liv sa ingenting på vei hjem, men ved porten la hun hånden på Ingebjørgs arm.
Tusen takk, jenta mi. Men jeg er bekymret for deg.
Du trenger ikke, mamma.
Men Lars… Dere er jo…
Ingebjørg klemte mamma.
Jeg ordner opp. Ikke tenk på det i dag. Gratulerer med dagen.
Hun kom hjem sent. Lars satt alene i mørket, fjernsynet var av.
Vi må prate, begynte han og reiste seg.
Hun gikk forbi ham, åpnet skapet, tok ut klærne hans og brettet dem pent ned i baggen.
Hva gjør du? spurte han fortvilet. Ingebjørg, stopp! Jeg ville jo bare hjelpe søsteren min, hun sliter skikkelig! Dette var sjansen hennes!
Bukser, skjorter, sokker. Hun ryddet (metodisk) uten å svare.
Du ødelegger alt på grunn av en komfyr! Det er bare du som gjør dette!
Da stanset hun. Sakte snudde hun seg mot Lars.
Jeg stolte på deg med pengene jeg tjente. Ba deg kjøpe gave til min mor. Du brukte alt på din søster!
Vel, brukte er vel å ta hardt i…
Du spurte ikke en gang! Bare bestemte for meg! Og så løy du!
Lars prøvde å komme nær, strakte seg mot henne. Hun holdt opp genseren hans som et skjold.
Ikke rør meg!
Ragnhild var helt utslitt, du må skjønne…
Ta tingene dine og gå.
…En måned senere satt Ingebjørg ved kjøkkenbordet til Liv Åsheim. Den skinnende hvite komfyren lyste i hjørnet, ovnen gikk på fullt, og duften av vaniljerullekake fylte leiligheten.
Tenk, jeg har meldt meg på bakekurs! Liv strålte. Naboen Nina anbefalte, de har ekte fransk konditor!
Ingebjørg tok en bit av kaken. Fløyelsmyk krem smeltet på tungen.
Fantastisk, mamma. Helt himmelsk.
Skilsmissen gikk i orden uten styr. Lars skjønte aldri hvorfor kona ikke tilga ham «den lille feilen». Ragnhild dro på ferie for egne sparepenger eller kanskje ikke, Ingebjørg brydde seg ikke lenger.
Hun så på mamma, travelt opptatt ved komfyren glad, engasjert. Ute begynte kvelden å sige på. Nå ventet et nytt liv uten løgn, uten svik, og uten et menneske som så på andres penger og tillit som en forbruksvare.
Ingebjørg smilte og forsynte seg med enda et kakestykke. Hvorfor ikke? Hun tenkte at ekte glede og kjærlighet handler om respekt for andre, for seg selv, og for det man har sammen. Det var det viktigste hun hadde lært.
