Gå hjem, sier jeg! Vi snakker der! snublet det misfornøyd ut av Eirik. Det mangler bare at folk på gata skal underholdes med våre krangler!
Ja, vel! fnøs Sigrid. Du er ikke akkurat kongen på haugen selv!
Nå, Sigrid, ikke få meg til å gjøre noe jeg angrer på, altså! truet Eirik halvhjertet. Vi tar praten hjemme!
Oi-oi-oi, så streng du er! svarte hun, kastet den lyse flette bak ryggen og gikk bestemt hjemover.
Eirik ventet til Sigrid hadde kommet litt på avstand, før han dro fram mobilen og hvisket inn i mikrofonen:
Ja, hun er på vei hjem. Ta godt imot henne, sånn vi avtalte. Og send henne ned i kjelleren, så hun lærer seg å dempe seg litt. Jeg er snart hjemme!
Da han skulle putte mobilen tilbake, ble han plutselig stoppet av en helt ukjent mann som grep ham lett i armen.
Unnskyld at jeg bare tar tak sånn! mannen smilte litt usikkert. Den dama som var med deg…
Kona mi. Hva med henne? Eirik så mistenksomt på ham.
Ingenting, egentlig! smilte mannen unnvikende. Kan jeg spørre, heter kona di Sigrid Halvorsen?
Sigrid, ja. Før vi gifta oss het hun Halvorsen. Hva gjelder det egentlig?
Er hun født i nittitre?
Eirik regnet kjapt i hodet og nikket.
Ja. Hvorfor så mange spørsmål? Hvordan kjenner du Sigrid, egentlig?
Sigrid hadde bare bodd i bygda i tre år, og før det visste ingen hvem hun var. Hun hadde alltid fortalt at hun rømte hjemmefra fordi foreldrene prøvde å tvinge henne inn i et ekteskap hun ikke ville ha.
Så, at en vilt fremmed fyr plutselig visste så mye, fikk Eirik til å reagere.
Jeg har aldri møtt henne direkte, altså! rødmet mannen. Men er… kan man si at jeg er litt fan?
Hør her, fan! Nå begynner jeg å telle ribbeina dine og mangler det noen etterpå, så vet du hvorfor! Slutt med tullpratet om å være fan. Skal du prøve å stjele kona mi, eller?
Nei, nei! Du har fullstendig misforstått! Jeg er ikke fan på den måten! Jeg er… fan av talentet hennes!
Sigrid? Talent? Eirik så forvirret ut.
Hør da, man trenger virkelig talent for å bli utestengt på livstid fra thaiboksing som attenåring for å være for brutal! utbrøt mannen.
Det var gøy å se henne i ringen, synd hun slutta etter noen privatturneringer hun var et råskinn!
Etter det klarte ikke Eirik å stå rolig. Henda skalv mens han prøvde å finne mobilen, men den glapp og smalt i asfalten så skjermen knuste. Den ville ikke skru seg på igjen.
Han løp så fort han kunne hjemover og mumlet desperat for seg selv:
Kjære Gud, la meg rekke fram i tide…
Da Sigrid dukka opp i bygda, hadde Eirik lagt merke til henne med én gang. Hvem ville ikke det? Ung, sporty, full av energi og dessuten tok hun jobb som kroppsøvingslærer for de yngste på skolen.
De fleste trodde hun var en student som måtte være der noen år før hun reiste videre. Men Sigrid var 25 og hadde tenkt å slå seg ned for godt.
Folk ventet at hun snart kom til å hente resten av familien, men hun ble boende alene. Da begynte bygdedamene å hviske:
Det er noe muffens, altså! Hun er ung og flott og bosetter seg her? Det lukter hemmeligheter på mils avstand!
Hemmeligheter, schmemmeligheter, fnyste en annen. Hun har nok hatt uflaks med mannfolk og kom hit for å slikke sårene!
Eller kanskje hun krangla med familien sin og stakk, sånt hører jeg om på TV hele tida!
Eirik holdt avstand i starten. Man vet aldri hva slags fortid noen bærer på. Jeg ser an situasjonen først, tenkte han.
Det tok et halvår før kollegene på skolen klarte å lure ut Sigrids historie i lærerværelset.
Foreldrene mine driver firma. Gode folk, egentlig. Men de hadde økonomisk trøbbel, og pappa ville gifte meg bort til en sånn “viktig” kar for å redde skuta.
Dere skulle sett han en klyse uten like! Jeg valgte å stikke av.
Bor du virkelig helt alene? spurte en erfaren lærer.
Folk bor jo overalt. Jeg klarer meg selv heller enn å gifte meg med noen jeg ikke liker, sa Sigrid.
Slapp av, Sigrid. Du finner sikkert kjærligheten her, sjøl om bygda ikke er så stor. Det finnes noen ordentlige folk her også!
Da ryktene om Sigrids fortid gikk sin gang, skjønte Eirik at han hadde funnet den rette.
Jeg vil gifte meg med henne! Våre lokale jenter er blitt så kravstore. Denne her er ny, og familien hennes slipper jeg å hanskes med!
Dette fortalte han til moren, faren og storebroren Ola.
Hun er ung, sunn, sporty! Ikke rart hun underviser i gym. Hun kan gi oss sterke unger og hjelpe til med alt hjemme også, det er jo bare noen få timer på skolen?
Godt valg, nikket familien. Blir det bråk, lærer vi henne fort skikkene våre!
Selvsikkerheten kom av at Eirik selv var attraktiv og i tillegg nestleder på den lokale grønnsaklageret.
Når det kom kontroller fra hovedlageret, var Eirik offisielt bare vareansvarlig. Men ideene hans imponerte folk, så etterhvert fikk han bli nestleder, og styrte etter hvert det meste på lageret. At han og broen Ola kunne være strenge, fikk ikke så mange til å reagere, for tyveriene hadde stoppet helt opp.
Hvordan skulle Sigrid kunne si nei til ham? Først ble det noen dater, så frieri, og snart flyttet hun fra hybelen sin inn til Eirik og familien.
Når du gifter deg inn her, blir du en del av storfamilien! begynte svigermor, Ragnhild. Vi deler på alt arbeidet og holder sammen. Kanskje dere gjorde ting annerledes hjemme, men her følger vi våre tradisjoner!
Hos oss var det ikke så mange tradisjoner å følge, svarte Sigrid. Jeg rømte jo fra dem, og nå lærer jeg meg de som gjelder her!
Det falt i god jord. Bare så du vet det; jeg er ikke så flink på husarbeid, sa Sigrid litt sjenert. Foreldrene mine hadde eget mannskap til sånt.
Det lærer du fort! sa svigerfar Per vennlig.
Jeg lærer fort, bare ikke urettferdighet! la Sigrid til.
Kjære deg, rettferdighet Det er et glatt begrep! Vi har regler for familielivet, og de er eldgamle! Respekter mannen din, og familien hans. Vær lydig og mild så tar vi gutter oss av det tunge og vanskelige! forklarte svigermor.
Jaja, sånn får det være, sa Sigrid. Men jeg håper dere ikke har planer om fysisk “oppdragelse”?
Nei, vi har ikke pisker og stall som på gamle dager! lo Per.
Men det skulle ikke gå lenge før Sigrid merket at bevegelsesfriheten ble ganske liten. Bare jobb og handling var greit, ellers:
Hvor skal du nå, kanskje? Masse å gjøre hjemme! Hage, høner, ender listen er lang, Sigrid! ropte Ragnhild. Vi er jo en familie, jeg kan ikke gjøre alt alene!
Men hun overdrev ikke. Eirik og broren var stadig på jobb, og Per holdt seg til å dele ut (ofte uønskede) råd. Alt det praktiske falt på Ragnhild og Sigrid.
Ragnhild var heller ikke ung lenger blodtrykk, vonde ledd, hodepine. Husarbeidet ventet ikke uansett vær og helse.
Hva med mitt eget liv? spurte Sigrid. Jeg mener ikke med Eirik, men venner, kaféturer, kino. Jeg har jo ikke engang fått meg venninner her!
Du trenger ikke venninner når du er gift, og tro meg det gir bare trøbbel for en gift kvinne!
Og kafe og kino det tar du opp med mannen din. Det passer seg ikke at kvinner her drar ut alene! Folk snakker, og du er jo lærer da kan du fort få sparken!
Sigrid sukket. Logikken var klinkende klar, men hun hadde slett ikke tenkt å ende opp som husholdningens slave.
Hun jobba på, gjorde sin del men krevde også respekt. Av og til sa hun fra, hevet stemmen, sa imot.
Hvis vi jobber, så jobber alle ellers er jeg ikke med, sa hun.
To og et halvt år gikk etter bryllupet, og Sigrid fortsatte å kreve rettferdighet. Om noen latet seg, latet hun seg også.
For et temperament på hun Sigrid, altså! raste Ragnhild, når hun sendte Sigrid til butikken. Sier du ett ord, får du fem tilbake!
Hun viser jo ikke meg respekt! klaget Per. Ber jeg om en pute eller et glass vann, bryr hun seg ikke!
Dette går ikke, Eirik, sukket Ola, broren. At hun kan snakke sånn til foreldra våre er utrolig. Du må få henne til å forstå hvem som bestemmer!
Jeg ser det, vi må sette grenser! Hun tenker hun er sjef og vi har engang ikke fått barn ennå! Når de kommer, setter hun seg på sin høye hest.
Få henne ut på gåtur inn til sentrum, så kan du sende henne hjem alene. Vi andre ordner resten, la Ola til.
Ordner hun seg ikke med ord, bruker vi muskler. Lager hun baluba, sperrer vi henne inne og sier på skolen at hun er på ferie! Etter en måned i kjelleren blir hun mykere!
Planen ble satt ut i livet. Mens Eirik luftet Sigrid, sto familien klare, hypet opp og ventet på det magiske signalet.
Men Eirik kom for sent.
Porten var intakt, men inngangsdøra var borte som om den aldri hadde eksistert. Innenfor satt Ola på gulvet og ulte, mens han holdt en brukket arm. Eirik nappet mobilen fra lomma til broren, slo nummeret til legevakta og stappa den til øret hans:
Si adressa! ropte Eirik. Og si de må komme med flere biler!
Ola nikket, hylte i smerte.
Borti gangen lå Per midt i knuste møbeldeler, slått ut, men i live. Det var i grunnen betryggende. På kjøkkenet satt Ragnhild på gulvet med et solid blåmerke på kinnet og holdt en knekt, stor kjevle i fanget.
Ved kjøkkenbordet, spredt mellom tekopper og brødskiver, satt Sigrid og koste seg med en kopp te.
Kjære? hun så rolig opp på Eirik. Kommer du for å få din del også?
N-nei, stotret Eirik.
Da vet jeg ikke helt hva jeg skal tilby deg… Kanskje litt rettferdighet i familielivet?
Dette skulle du ha varsla om tidligere! ropte han. Du kunne jo drept folk!
Jeg har full kontroll! Alle fikk akkurat det de kom med og så klart, kjevla knakk jeg sjøl på kneet. Og svigermor? Hun smalt i døra da hun skulle stikke av!
Og hvordan skal vi leve videre nå, da? spurte Eirik forsiktig.
Jeg tror vi skal leve ganske så greit! Og mest av alt, rettferdig! Skilsmisse skal du ikke prøve deg på jeg er jo gravid. Ungen min skal ha en far.
Eirik svelget og nikket:
Ja, kjære.
Da alle hadde fått reparert både skavanker og stolthet, ble reglene i huset endret en del.
Familien fikk ro og ingen turte lenger å være ufine med noen. Endelig var det orden og fred på ekte!
