Fremtidig svigermor ødela ferien
Det føles jo litt skummelt å reise bare jeg og dattera mi, du skjønner sikkert to kvinner alene, vi kan jo ikke språket, hva om noe skjer… Svigermor, Ragnhild, viftet med hånden. Men med dere to også, da er det ikke så skummelt. Og vi holder sammen hvis noe skjer.
Å, Ingrid hadde virkelig ikke forestilt seg hvor nære de etter hvert skulle bli.
Så kjedelig, sukket Ingrid.
Hun og Henrik, samt Synne og Martin, hadde planlagt denne ferieturen i over et halvt år.
Henriks bror og hans kone var det perfekte reisefølge uansett om de havnet på pub, i fjellet eller på storbyferie. Interessen og feriedrømmene stemte så godt overens.
De hadde reist to ganger sammen året før begge gangene hadde vært helt strålende.
Men nå…
Ingrid kunne aldri klandre Synne for at hun ble syk akkurat nå.
Men hun synes det var lov å være litt skuffet, ikke sant?
Hva skal vi gjøre nå, da? Dere får vel reise alene og utforske gamle ruiner, sukket Martin.
Han var også skuffet over at planene glapp, men selvfølgelig kunne han ikke dra på ferie og etterlate kone som var syk hjemme.
Ingen ville forlange det av ham heller.
Det var bare så synd med pengene til pakketurene de fikk ikke tilbake hele summen nå. Og dumt med feriedrømmen som gikk i vasken.
Henrik, Ingrid, jeg har en strålende idé, sa moren til Henrik og Martin, Ragnhild, samme kveld da hun kom innom.
Det var ikke uvanlig at hun stakk hodet innom Henrik og moren hadde et nært forhold.
For Ingrid var Ragnhild et overkommelig bekjentskap, stort sett en hyggelig dame, selv om hun, som de fleste «tradisjonelle» svigermødre, til tider kunne instruere Ingrid i alt mulig. Men også venninnene hadde lignende historier om sine svigermødre, og sammenliknet med dem var Ingrid heldig.
Ja, Ragnhild kom ofte på besøk (rundt fire ganger i uka). Men bare et par ganger i måneden fikk hun et anfall av trang til å lære Ingrid husstell, og noen av tipsene hadde faktisk kommet godt med. Så noen skrekkfigur var Ragnhild ikke.
Derfor syntes Ingrid det var helt greit å bli med på ferie sammen.
Ragnhild ville ta med yngstedatteren Aurora, kjøpe pakkene fra Martin og Synne, og reise sammen med eldste sønn og hans framtidige kone til Kreta for å varme både gamle ledd og hjerter.
Det er litt skummelt å reise alene med bare dattera, to kvinner liksom, du skjønner Ragnhild gjentok som sist, og vinket. Men med dere to også føles det tryggere.
Å være nær hverandre hvis noe skjer var visst veldig viktig.
Ingrid ante ikke hvor nær de kom til å være.
Hadde hun visst det, ville hun aldri sagt ja til å dra på ferie med svigermor og svigerinne.
På sett og vis var det kanskje like greit at hun fikk erfare hvordan både fremtidig ektemann og hans familie virkelig var, før papirene ble underskrevet og forholdet vanskeligere å bryte.
Kanskje hun slapp lett unna.
Etter å ha sagt ja til ferie med svigermor fikk Ingrid høre all verdens advarsler fra venninnene.
Hvem drar egentlig på ferie med svigermor? Hun vil ta styringen, du får aldri slappet av, og du og Henrik må konstant springe rundt og tilfredsstille henne.
Og om Aurora blir med ja, da forventes det sikkert at en av dere skal finne på ting for henne også.
Ingrid svarte at Aurora tross alt var nitten, og klarte seg fint uten at slekta skulle underholde henne.
Til vanlig hadde Aurora og Ingrid knapt kontakt de hilste, sa ha det og ba om saltet ved middagsbordet. At Aurora plutselig skulle bli sosial på ferie var lite sannsynlig.
Hva gjaldt Ragnhild Ja, det ville jo kreve at de tilpasset programmet litt til å ha med en middelaldrende dame, men hvor vanskelig kunne det egentlig bli?
Og skulle det bli utfordringer ja ja, to uker går fort. Og hvis det virkelig ble ille, kunne hun jo senere bruke en god unnskyldning for å slippe flere fellesturer med svigermor.
Man skal jo helst prøve før man sier nei? Slik hadde hun alltid lært.
Venninnene kjente ikke Ragnhild, dømte bare ut fra sine egne svigermødre som mest minnet om sure, gamle troll.
Ofte hadde de sagt at Ingrid hadde vært heldig, og plutselig mente de at hun burde trekke seg ut av ferien så fort som mulig.
Men hvordan si nei når både Ragnhild var entusiastisk og Henrik glad for å kunne ta med moren til Kreta?
Det første tegnet kom allerede på flyet.
Aurora tok vindusplassen, ingen protesterte.
Ingrid fløy ofte i jobben, og syntes vinduet var uinteressant. Henrik brydde seg heller ikke, han ville bare se på filmer. Ingrid likte å sitte ut mot midtgangen, så hun slapp å krabbe over folk om hun skulle på do.
Tvers over satt Ragnhild, synlig nervøs, og da flyet traff turbulens, var hun nær ved å begynne å gråte.
Ingrid kunne ikke si nei da Ragnhild spurte om å bytte plass, det roet henne å sitte ved siden av sønnen.
Av en eller annen grunn fikk Ingrid aldri sitteplassen tilbake etterpå, selv om turbulensen var over. Ragnhild fulgte med på Henriks film, og sovnet etter hvert mot skulderen hans.
Ikke bli irritert nå, tenkte Ingrid. Hadde jeg vært så redd, ville jeg ikke tenkt på å bytte plass tilbake heller. Og det er uhøflig å vekke noen som sover…
Likevel slo det henne at Ragnhild våknet akkurat i det serveringen begynte. Og hun kunne byttet med Aurora i stedet, som for lengst hadde droppet vinduet til fordel for en film.
Synet av den familie-harmoni førte til at Ingrid ble mer og mer irritert. I ankomsthallen ble det enda verre.
Henrik kastet knapt et blikk på Ingrid. Han løp rett til moren, hjalp henne med bagasje, fant vannmaskinen og ordnet opp.
Ingrid følte seg som femte hjul på vogna som en usynlig deltaker som ingen la merke til.
Kjære, ikke vær snurt da. Du er ikke glemt, mamma er bare litt usikker i et nytt land, du så jo hvor redd hun var på flyet…
Hvorfor skulle hun i det hele tatt bli med oss? tenkte Ingrid, men hun holdt det for seg selv.
Den indre stemmen, som så ofte var der når moren hadde oppdratt henne til alltid å gi etter for eldre og tenke på andre, minnet henne om at hun tross alt var frisk og sterk og klarte seg selv. Men Henriks mor hadde faktisk hatt det tøft, og Henrik var bare en omsorgsfull sønn.
At Ingrid i løpet av reisen både bar egen og ekstra bagasje, og at Henrik hele tiden passet på moren, var ikke det verste som kunne skje.
Men hun ante ikke hvordan problemene bare hadde begynt i flyet og flyplassen.
Allerede neste kveld flyttet Ragnhild, nesten som med fanfare, inn på deres hotellrom.
*
Noen ganger lærer man aller best av de erfaringene man helst skulle vært foruten. Ingrid skjønte etter denne ferien at folk viser sitt sanne jeg under press og i nye situasjoner. Det er bedre å vite hva man går til før man binder seg for livet og at det er helt greit å sette grenser, også for familie. Man må aldri glemme å ta vare på seg selv og sine egne behov, selv i møte med forventninger fra de nærmeste.
