Min kone har alltid vært veldig beskjeden. Når vi var sammen med vennene våre, var hun stille og tilbakeholden. Hun tok aldri ordet først, men svarte bare når hun ble spurt om noe. Min kone laget aldri drama eller scener av sjalusi. Hun viste meg omtanke, stilte ingen krav og tok imot alle gavene mine med takknemlighet.
Vårt forhold kunne nesten kalles perfekt. Det fantes ingen hemmeligheter mellom oss, alle utfordringer løste vi alltid sammen. Når jeg kom hjem fra jobb, visste jeg at det ventet en deilig middag, et smilende ansikt og en ryddig leilighet på meg. Hva mer kunne jeg ønske meg?
Likevel slik livet ofte er, kjente jeg på et savn etter noe mer, en viss spenning. Til tross for det tilsynelatende perfekte familielivet, var jeg ikke fornøyd med noe i forholdet til min kone: vårt intime liv. For å si det som det var, det eksisterte nesten ikke, og det plagde meg mye. Til slutt bestemte jeg meg for å finne meg en elskerinne.
Kona mi fant ut av det hele, og vi gikk fra hverandre.
Jeg flyttet inn hos elskerinnen min, og det var først da jeg innså hvor dum jeg hadde vært. Leiligheten var alltid rotete, og etter en lang arbeidsdag var det aldri noe varm middag som ventet på meg. Vi hadde heller ikke noe å snakke om.
Da bestemte jeg meg for å gå tilbake til min kone, men da var det for sent. Hun hadde allerede funnet en annen mann.
Dette vil jeg aldri kunne tilgi meg selv. Jeg mistet den perfekte kvinnen i livet mitt på grunn av min egen dumhet. Noen ganger innser vi ikke verdien av det vi har før det er for sent.
Press «Like» and get the best posts on Facebook ↓
