«Søsteren min er besatt av karrieren sin, helt fokusert på jobben,» har Ingrid sagt ofte når hun minnes fortiden. «Hun er i førtiårene, enslig og barnløs. Hun har allerede kjøpt seg en egen leilighet og bil. Hun snakker sjelden med meg eller foreldrene våre, men på en måte forventer hun fortsatt noe fra dem.»
Ingrid og hennes eldre søster, Ragnhild, har alltid hatt et distansert forhold allerede fra barndommen var det tydelige forskjeller i både utseende og temperament. Ingrid er rolig og hjemmekjær; hun giftet seg ung, har tre barn og tar seg av hus og hjem. Ragnhild derimot har alltid vært målbevisst og ambisiøs, jobbet hardt for å nå sine mål og reist landet rundt på jobb. De har ikke hatt særlig tett kontakt, særlig i høytidene da familien samles i foreldrenes romslige leilighet med tre soverom.
Ingrid bor nå sammen med familien sin i en liten ett-roms leilighet. Foreldrene, som har forstått at barna lever trangt, tenkte lenge og vel på hvordan de kunne hjelpe. Til slutt bestemte de seg for å tilby Ingrid en leilighetsbytte. Ingrid og mannen har ikke mulighet til å utvide eller få lån bare hennes mann, Tore, har fast arbeid. Foreldrene ønsket å hjelpe gjennom å bytte leilighet og overføre eiendommen til Ingrid og hennes familie, og slik gjøre hverdagen lettere for dem.
De hadde imidlertid aldri forestilt seg reaksjonen fra Ragnhild. Da beslutningen ble kjent, uttrykte hun sin misnøye, nærmest utbrøt: «Så hele leiligheten deres går til Ingrid, og hva med meg? Er jeg ikke også deres datter?» Moren prøvde å forklare: «Kjære, du må forstå. Vi forsømmer deg ikke. Du har klart det meste selv, og om du vil ha noe større, tror vi du kommer til å få det til. Ingrid har en mer akutt situasjon hun har familie og barn og bor trangt.» Til tross for forklaringene, følte Ragnhild seg tilsidesatt og reagerte med bitterhet. Ingrid selv tilføyer, med et sukk: «Hun oppfører seg som et bortskjemt barn som ikke har fått godteri. Mamma har jo rett vi trenger hjelpen mer. Ragnhild har alt hun trenger. Vil hun ha en tur til Gran Canaria? Og det er hun som har valgt å holde avstand, ikke svarer på telefonen på ukesvis. Egoistisk, det er det hun er.»
Det store spørsmålet står igjen: Er Ragnhild egosentrisk som overser søsterens behov, eller har hennes uavhengighet og rettigheter som datter krav på egen oppmerksomhet og leilighet? Slik var det og fortsatt husker vi denne historien, selv etter alle disse årene.
