Du, jeg må bare fortelle deg noe som har skjedd de siste årene. For tre år siden skilte jeg meg fra mannen min. Vi hadde egentlig ikke noe til felles lenger, bortsett fra sønnen vår. Så det overrasket meg egentlig ikke i det hele tatt da eksen min fant seg ei ny, ung jente bare en måned etter skilsmissen. For tre måneder siden giftet de seg.
Helt ærlig, bryr jeg meg ikke så veldig lenger. Men i går fikk jeg en melding fra den nye kona hans, og den gjorde meg faktisk litt paff. Hun skrev at vi burde la Eirik være i fred og slutte å kreve penger av ham, for nå kom vi ikke til å få noe mer.
Sønnen min er fem år gammel nå. Tidligere var jeg i permisjon, så Eirik dekket alle utgiftene våre. Nå jobber jeg deltid.
Rett etter skilsmissen ble vi enige om å selge den gamle treromsleiligheten og skaffe oss to nye ett sted til ham, og ett til meg og sønnen min.
Eirik betaler faktisk et ganske greit bidrag i barnebidrag. Men jeg vil kunne stå på egne bein og dekke mine egne utgifter, så jeg løper stadig rundt på intervjuer og jakter på en full stilling. Hele bidraget jeg får fra Eirik går utelukkende til sønnen vår barnehageavgift, fritidsaktiviteter, leker og mat. Jeg tar bare litt til strøm og regninger.
Nå vil sønnen min begynne på judo, og det krever jo litt mer penger i tillegg.
I sommer sendte Eirik litt ekstra, men bare hvis jeg tok med sønnen vår på ferie. Så vi dro på fjellet. Han strålte av glede hele turen, virkelig det var så verdt det.
Jeg er faktisk glad for at Eirik ikke har glemt sønnen sin etter skilsmissen. Selv om jeg har hatt mye å styre med, har jeg ofte latt dem være sammen. Ofte har eksen min tatt ham med på shopping, ut på tur, eller til kinoen. Men sønnen min har aldri vært hjemme hos faren sin.
Jeg har jo tenkt at det sikkert er på grunn av den nye kona. Og jeg har ærlig talt ikke brydd meg noe om det, helt til jeg fikk den meldingen fra henne.
Nå sist ringte hun meg til og med. Hun sa at jeg var urettferdig og helt uten samvittighet, fordi mannen hennes bruker mesteparten av lønna si på oss. Jeg bet ikke tungen, for å si det sånn, men tok kontakt med Eirik med én gang og fortalte ham alt. Han ble rasende. Visstnok sa han rett ut til henne at hun ikke skulle blande seg i hans saker og at det i hvert fall ikke var hun som skulle bestemme hva han bruker pengene sine på.
Likevel klarer jeg ikke å slutte å bekymre meg for at hun kan klare å overtale Eirik til å kutte ned bidraget til sønnen vår. Og da må jeg jo si nei til masse for sønnen min, og det gjør vondt å tenke på.
Jeg krysser fingrene for at Eirik fremdeles har den omsorgen og ærligheten han en gang hadde, de egenskapene jeg faktisk falt for i sin tid…
Press «Like» and get the best posts on Facebook ↓
