Etter trening skynder Synnøve seg hjem, har lovet mannen sin å lage fiskesuppe. Når hun kommer inn i leiligheten i Oslo, ser hun at ektemannen Lars sitter på kjøkkenet og drikker vin.
Åh, så du er her på egen hånd Lars, hadde du ikke tålmodighet til å vente på meg? La meg i det minste lage en forrett
Nei, sett deg, vi må snakke
Synnøve har aldri sett mannen sin så nedstemt. Hun spør: «Hva i all verden har skjedd?»
Jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne Jeg sier det rett på sak: sekretæren min, Kine, er gravid med meg. Jeg flytter inn hos henne
Sånn er det Som i en dårlig melodrama. Hvor lenge har dere holdt på?
Året rundt. Fra første dag hun kom, ga hun meg oppmerksomhet, og jeg klarte ikke å si nei. Ung, vakker, livlig akkurat som du var i din ungdom. Jeg forelsket meg som en gutt! Jeg ville innrømme det for deg, men jeg manglet motet, jeg skulle ha spart deg
Nå er det ingen vei tilbake, vi blir snart foreldre. Du vet jo at jeg alltid har ønsket meg et eget barn Ivar er som en sønn for meg, men han er ikke av blodet mitt Jeg trenger en arving, så jeg kan overlate virksomheten. Med Kine føler jeg meg yngre Kanskje en midtlivskrise har slått inn, har du hørt om det?
Jeg er en skurk, ja. Men jeg vil ikke forlate deg eller Ivar. Jeg gir dere leiligheten, bilen, alt. Jeg betaler dere penger, bekymre dere ikke. Jeg betaler skolepenger som lovet. Jeg har allerede kjøpt et nytt hus, registrert på Kine, for hun skal bli mor til barnet mitt.
Jeg forstår, Lars, det er vanskelig å stå imot en så vakker kvinne som Kine, og du er en ekte mann. Du kan ikke forlate barnet ditt, det er ærefullt. Takk for pengene, jeg vil reise og leve for meg selv.
Når flytter du bort? Skal jeg hjelpe deg med å pakke?
Lars ser forvirret på Synnøve, så rolig. Det er egentlig bra ingen krangler eller hysterier.
Farvel, kjære, takk for årene vi har hatt sammen, jeg har likt å være ved din side. Men livet har sin egen handling Kanskje jeg vil elske noen andre og bli lykkelig med en ny mann. Nå går du, Kine blir sikkert bekymret for deg
Lars tar hastig tak i koffertene, smiler klønete og går mot heisen.
Etter å ha lukket døren, går Synnøve på kjøkkenet. Hun tar en flaske champagne fra kjøleskapet, åpner den, fyller et fullt glass og drikker. Hun er forlatt av mannen. Hvor absurd det høres ut.
Hun hadde aldri kunnet forestille seg dette. De har levd i ro i årevis, kanskje ikke med vilt lidenskap, men med tilknytning, vane og respekt.
Ingen tårevelling nå. Nytt liv, nye regler! Hun vil finne på ting å gjøre, og Lars betaler. Det er dumt å avvise penger, med dem får hun flere muligheter. Men hun må venne seg til å være en forlatt kvinne.
Synnøve blir kastet inn i en virvel av nye inntrykk. Hun melder seg på dans på kveldene etter jobb. I helgene besøker hun museer, kino og trener. Heldigvis har hun noen å gå med. Nabokvinnen Inger, en enslig dame, blir glad i å holde selskap.
Sønnen Ivar studerer i en annen by og kommer sjelden hjem. Synnøve har nå tid for seg selv. Hun lager bare mat hun selv liker, uten å tilpasse seg noen. Hun gjør det hun vil, ingen kan forby henne. Hun tenker ikke på en ny mann, og å være alene er ikke så ille.
Skillet med Lars går rolig og fredelig. I retten ser hun kort Kine i korridoren, en skjønnhet man kan ikke klage på smaken til mannen hennes!
Lars overfører hver måned penger, som han lovet. Synnøve er takknemlig for den sjenerøse gesten. Hun vet at han har penger, virksomheten går bra, og han kan lett støtte både henne og Ivar som takk for årene sammen. Kine ser ikke dette, hun ville sannsynligvis ikke godkjente det.
Et år har gått. Ingenting forandrer seg i Synnøves liv dans, trening, noen turer utenlands. Støtten fra Lars har opphørt, og hun synes det er pinlig å spørre hvorfor. Sannsynligvis har Kine blokkert ham. Det går nok bra. Ivar tjener bra som student og kan selv betale studieavgiften. Lønnen hennes dekker hennes behov.
På en fridag har hun ingen hast. Hun nyter hver eneste time. Når hun lager fiskesuppe, oppdager hun at det ikke er brød hun elsker brød. Hun løper til bakeriet, og der møter hun Lars.
Hei, Lars, hva gjør du her?
Hei, Synnøve. Jeg bor i nærheten Jeg har kjøpt en leilighet.
Sånn er det Hvordan går det med Kine? Har hun fått barn? Forresten, hvem er den lille?
En datter Historien er rar. Kine ble hentet inn av en konkurrent. Jeg ble forelsket, og så Hun presset meg til å overføre virksomheten til henne fordi hun fryktet at jeg skulle forlate henne.
Jeg ga etter etter fødselen, skrev over alt. Jeg satte av en sum på en konto som hun ikke kjenner til. Til slutt kastet hun meg ut, datteren var ikke min, og konkurrenten tok kontrollen over firmaet. Sånn endte det, som i et dårlig melodrama.
Jeg har kjøpt en leilighet, funnet jobb, har det greit, men livet mitt blir aldri som før. Jeg kan ikke hjelpe deg lenger. Beklager. Du vil nok ikke ville snakke med meg lenger, jeg har såret deg.
Synnøve føler medlidenhet. Det ser ubetydelig ut, men Kine er en svindler! Han har lagt all sin innsats i virksomheten!
Dumskalle, Lars! Kom inn, jeg har fiskesuppen din klar.
De sitter sammen på kjøkkenet der de har tilbrakt så mange år, snakker rolig om nyheter. Men nå er de ikke mann og kvinne.
Av og til ringer de hverandre. Det er ingen snak om å gjenforenes. Hver har sitt liv. På dansekurset møter Synnøve en mann, de gifter seg og lever lykkelig.
Hun inviterer Lars til bryllupet. Han kommer, og er glad på deres vegne. På bryllupet blir han kjent med brudgommens søster. Et halvt år senere er Synnøve og den nye mannen på hans eget bryllup.
Livets vendinger er uforutsigbare! Man skal aldri miste motet eller gi opp, for man vet aldri hva som vil skje. Man må bare leve og glede seg over hver dag.
