Etter trening løp jeg, Synnøve, hjem i all hast og lovet mannen min leken, Leif, at jeg skulle lage fiskesuppe til middag. Da jeg kom inn, så jeg ham allerede på kjøkkenet med et glass rødvin i hånden.
Å, du er i ett, altså Leif, hadde du ikke tålmodighet til å vente på meg? La meg i alle fall få lage en liten forrett
Nei, slapp av, sett deg, jeg har noe jeg må fortelle
Jeg hadde aldri sett sånn en mann før. Forvirret, tapt. Gud, hva har skjedd?
Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne Jeg skal bare være ærlig: Kontorassistenten min, Kjersti, er gravid med meg, og jeg skal gå fra deg
Å, altså Som i en dårlig såpeserie. Hvor lenge har dere gjort dette?
Om et år nå. Så snart hun kom, begynte hun å vise meg oppmerksomhet, og jeg klarte ikke å stå imot. Ung, vakker, livlig akkurat som du var i dine ungdager. Jeg ble forelsket som en gutt! Jeg ville ha sagt det til deg rett fra starten, men jeg manglet motet, så jeg skånet deg
Nå er det ingen vei tilbake. Vi skal snart bli foreldre. Du vet jo at jeg alltid har ønsket meg et barn Jonas er som en egen sønn for meg, men han er ikke av blod. Jeg trenger en arving, så jeg kan gi videre det jeg har bygget. Med henne føler jeg meg yngre Kanskje er det en midtlivskrise, har du hørt om sånt?
Jeg er en slyngel, helt klart. Men jeg lover å gi både deg og Jonas alt leilighet, bil, og penger til skolegangen, akkurat som jeg sa. Jeg har allerede kjøpt et nytt hus og skrevet Kjersti inn som medeier, for hun skal bli mor til mitt barn.
Jeg forstår det, Leif. Det er vanskelig å motstå en så vakker kvinne som Kjersti, og du er jo en ekte mann. Du kan ikke forlate barnet ditt, det er ærefullt. Takk for pengene, jeg tar dem imot. Jeg vil begynne å reise, leve for meg selv.
Når flytter du ut? Trenger du hjelp med å pakke?
Leif så forvirret på meg. Så rolig Kanskje er det best så, ingen krangler eller raseri.
Farvel, kjære, takk for årene vi har hatt sammen. Jeg har hatt det fint med deg! Men livet har sin egen plan Kanskje jeg vil finne noen ny, bli lykkelig med en annen. Så gå nå, Kjersti tenker sikkert på meg, tror hun har grepet tak i meg som en kløtt
Leif kastet seg i en hastig pakking, ga et akavet smil og hastet mot heisen.
Da døren smalt igjen, gikk jeg på kjøkkenet, tok en flaske musserende vin fra kjøleskapet, åpnet den, helte et stort glass og drakk det i ett. Mannen mitt hadde forlatt meg. Hvor absurd det høres ut.
Jeg hadde aldri kunnet forestille meg dette. Årene våre hadde vært fredelige, kanskje uten dramatisk kjærlighet, men med tilknytning, vane og respekt.
Så nok med tårevåte tanker. Nytt liv, nye regler! Jeg skal finne noe å gjøre, og Leif betaler fortsatt. Det er dumt å si nei til penger, de åpner flere dører. Men jeg må venne meg til å være på kast.
Snart ble jeg sugd inn i en virvel av nye inntrykk. Jeg meldte meg på dans, gikk etter jobb. I helgene besøkte jeg museer, kino og trente. Heldigvis hadde jeg selskap. Nabokvinnen Ingrid, en enslig dame, gledet seg alltid til å bli med.
Jonas studerte i en annen by og kom sjelden på besøk. Jeg hadde endelig tid til meg selv. Jeg lagde bare mat jeg likte, trengte ikke å tilpasse meg noen. Jeg gjorde det som ga meg glede, ingen kunne stoppe meg. Jeg tenkte ikke på en ny kjæreste, og det gikk fint sånn.
Divorcen gikk rolig og fredelig. I en kort glimt så jeg Kjersti i rettssalens korridor en skjønnhet, sånn som du forstår Hennes smak ser ut til å være god også!
Leif overførte hver måned penger, akkurat som han lovet. Jeg var takknemlig for den sjenerøse gesten. Jeg visste at han hadde penger, at virksomheten hans gikk bra, og at han kunne støtte både meg og Jonas. Det var en takk for årene sammen. Kjersti visste tydeligvis ikke om dette, hun ville sannsynligvis ikke godkjenne det.
Et år gikk. For meg endret ingenting seg dans, trening, noen turer til utlandet. Leifs støtte stoppet, og jeg syntes det var pinlig å spørre hvorfor. Sannsynligvis hadde Kjersti stoppet det. Jeg tar det som det kommer. Jonas tjente bra på studiene og kunne betale for seg selv. Lønnen hans dekket mine behov.
På en helg, ingen hast, nøt jeg dagen. Jeg lagde fiskesuppe og oppdaget at jeg ikke hadde brød, noe jeg elsker. Jeg sprang ut til bakeriet og støttet på Leif.
Heisann, Leif, hva gjør du her?
Hei, Synnøve! Jeg bor i nærheten nå. Kjøpte en leilighet.
Åh, så mye nytt Hvordan går det med Kjersti? Har dere fått barn? Hvem er det som ble født?
En jente Ja, historien er merkelig. Kjersti var en duplikat fra konkurrenten. Jeg ble lurt, forelsket, og så begynte hun å presse meg til å overføre virksomheten til henne, redd for at jeg skulle forlate henne.
Jeg skrev under alt i en emosjonell tilstand etter fødselen. Jeg holdt en liten sum på en konto Leif ikke visste om. Så kastet hun meg ut. Jenta var ikke min, virksomheten gikk til konkurrenten. Sånn endte jeg opp i en dritt. Ganske komisk, som i en dårlig såpeserie.
Jeg kjøpte leilighet, fant jobb, klarer meg, men livet mitt er ikke det samme som før. Jeg kan ikke hjelpe deg lenger Beklager. Du vil nok ikke lenger vil snakke med meg, jeg har såret deg.
Jeg følte faktisk medlidenhet. Det var trist å se ham så sliten Kjersti er en svindler! Han la så mye arbeid i virksomheten!
Din tosk, Leif! Kom inn, jeg har nettopp laget den fiskesuppen du elsker.
Vi snakket sammen på kjøkkenet der vi hadde tilbrakt så mange år, delte nyheter. Men nå er vi ikke lenger mann og kone.
Av og til ringer vi hverandre. Ingen snakker om å gjenforenes. Vi lever vårt eget liv. På dansen møtte jeg en mann, giftet meg med ham og ble lykkelig.
Jeg inviterte Leif til bryllupet, han kom og var glad på mine vegne. På bryllupet møtte han brudgommens søster Seks måneder senere var jeg og den nye mannen på Leifs bryllup.
Livets uforutsigbarhet er virkelig noe! Aldri gi opp, aldri sett et kors over deg selv, uansett hva som skjer. Du vet aldri hva som vil skje, så bare lev og gled deg over hver eneste dag.
