På begravelsesdagen til kona sin viste Fredrik ingen tårer. Se her, jeg sa jo at han ikke elsket Inger hvisket naboen Tora i øret på Lise. Stil deg nå. Hva gjør det nå? Barna er foreldreløse med sånn far. Du får se, han kommer sikkert gifte seg med Kari forsikret Lise Tora. Hvorfor Kari? Hva vil hun? Gunda er hans kjærlighet. Har du glemt hvordan de ruslet på låvemarken? Kari vil ikke ha noe med ham å gjøre. Hun har familie, og har allerede glemt ham. Vet du egentlig det? Selvfølgelig. Kari har en mann i frontlinjen. Hvorfor skulle hun ha Fredrik og hans flokk? Hun er praktisk. Gunda sliter med Mikkel. De vil starte et forhold sa Tora Lise.
Inger ble begravd. Barna holdt hverandres hender. Mikkel og Pola var bare åtte år gamle. Inger hadde giftet seg med Fredrik av stor kjærlighet. Men om Fredrik virkelig elsket henne, visste verken Inger eller landsbyboerne.
Det ryktes at hun ble gravid, og derfor måtte Fredrik gifte seg med henne. Kaja ble født sju måneder etter og døde tidlig, og så lenge Inger og Fredrik hadde ingen barn. Fredrik var alltid dyster og knapt snakkende. Folk kalte hamBritt. Han var sparsom med ord og enda mer med ømhet. Hvem kunne ikke vite dette, som Inger.
Likevel viste Gud nåde. Hvor mye hun ba, vet bare han. Himmelens gave var to barn på én gang. Pola og Mikkel ble tvillinger. Mikkel arvet morens milde væremåte snill og medfølende, mens Pola liknet faren: stille, lukket i seg selv, aldri åpen for samtale. Hun var nærmere faren fordi personlighetene liknet.
Når Fredrik arbeidet i låven, fløt Pola rundt ham, lyttet til hans livsvisdom. Mikkel hjalp moren med å feie gulvet, bære vann i en liten bøtte, selv om han var liten, var hjelpen verdifull. Inger elsket barna sine, men forsto ikke Pola. Til Mikkel hadde hun et hjerte. Da Inger døde, sa hun til Mikkel:
Sønn, jeg skal snart dø. Du blir den eldste. Ikke såre søsteren, beskytt henne. Du er gutt, du har et ansvar for å holde henne trygg. Hun er en jente, derfor trenger hun din hjelp og beskyttelse.
Og far? spurte Mikkel.
Hva? svarte Inger forvirret.
Skal far beskytte oss?
Jeg vet ikke, gutten. Livet vil vise.
Så ikke dø, for hvordan skal vi klare oss uten deg? gråt Mikkel.
Å, gutt, om det var opp til meg tenkte Inger. Så sa hun, og om morgenen var hun borte.
Fredrik satt ved kona og holdt hånden hennes. Ingen tåre, ingen ord. Han bøyde seg, ble grå og sliten. Så var det alt.
Livet skred fremover. Pola tok på seg ansvaret for husholdningen. Hun prøvde å lage mat og rydde i stua, men var fortsatt liten. Søsteren til Fredrik, Natalia, kom ofte på besøk og hjalp Pola med husarbeidet.
Tante Natalia spurte Pola gifter faren seg igjen?
Jeg vet ikke hva Fredrik tenker svarte Natalia. Kanskje han forteller meg.
Natalia hadde sin egen familie, med ektemannen Olav. En varm, sammensveiset familie.
Hvis du trenger et sted, vil du komme til oss? spurte Pola.
Ikke tenk på det. Faren elsker dere og vil aldri la dere bli såret svarte Natalia.
I bygda begynte ryktene å svirre om at Fredrik og Gunda gjenopptok sin gamle kjærlighet.
Gunda har blitt gal igjen, hvisket Tora. Hun har gjort noe med Fredrik og har glemt sin egen familie.
Så dum er hun sa kvinnene ved kjøpesenteret.
Stopp nå, folk, avbrøt samvirkets leder Magnus Larsen. Dere roter i andres liv. Dere kjenner ikke engang deres egne naboer, sa han strengt til forsvar for Fredrik.
Det hadde vært en tid da Fredrik og Gunda virkelig elsket hverandre, en så sterk kjærlighet at folk kunne skrive sanger om den. Men så ble Fredrik sendt til en annen bygde i et annet fylke for å hjelpe med såkorn. Etter to måneder kom han hjem og oppdaget at Gunda hadde blitt sammen med Mikkel Chernekov. Han konfronterte Mikkel, men etterpå unngikk han Gunda helt.
Gunda giftet seg med Mikkel, som var en vill mann som festet og drakk. Gunda gråt over at hun ikke klarte å holde ham. Fredrik var en arbeidssom, men stille mann, aldri en drikker.
Etter dette begynte bygdefolket å merke at Fredrik så på Inger med ny hengivenhet. Inger blomstret som en blåklokke, og folk kunne ikke ta øynene fra henne.
Se hva kjærlighet kan gjøre med folk sa de.
Inger hadde lenge vært forelsket i Fredrik, men holdt det skjult, uten å bry seg om Gunda. Så traff de hverandre igjen, gikk turer og giftet seg til slutt i bygdeforsamlingen.
Bryllupet var enkelt. Fredrik hadde kun sin søster Natalia igjen, og Inger hadde en eldre mor som hadde fått henne sent i livet. Bygdas leder, Olav Prokofiev, hadde også en rolle i den kjærligheten som bandt Inger. Det var en vakker, men aldri gift kvinne som aldri hadde funnet noen. Ingen likte henne i bygda. Hun jaktet på menn, men Inger fant sin egen vei. Folket sympatiserte med Inger, særlig da hun giftet seg med Fredrik.
Å, hva skjer sukket Nysia Perve han elsker jo ikke henne. Hun vil lide hele livet, så sa hun.
Men overraskende nok var Fredrik trofast mot sin kone. Folk trodde at en liten bygda kunne skjule hemmeligheter.
De levde femten år sammen, uten krangel. Etter hvert roet bygdefolket seg, men Inger ble alvorlig syk vinteren før. Sykdommen var så alvorlig at den ikke kunne kureres. Det så håpløst ut.
Den dagen kom Fredrik hjem fra arbeidet.
Fredrik, kan jeg komme forbi en liten stund, så vi kan prate? Jeg har bakt noen boller til barna, ropte Glenda mens hun bar en kurv med boller.
Nei, takk. Vi har allerede nok boller fra Nata, sa hun.
Jeg mener det, Fredrik.
Og min søster også.
La oss møtes ved møllen når det blir mørkt, presset Glenda.
Hvorfor det?
Har du glemt alt vi hadde? spurte hun overrasket.
Det er lenge siden, alt er over. Jeg elsker mine barn. Jeg elsker Inger.
Du kan ikke fåTil slutt forsto Fredrik at ekte kjærlighet handler om å sette andres lykke foran sin egen stolthet, og han ble for alltid et stille vitne til kvinners styrke.
