Ingrid, til slutt skjedde det ingenting alvorlig! Sånn går det av og til med menn de blir overveldet og klarer ikke å stoppe i tide. Vær klokere. Skal du gi opp mannen for en annen jente? Hun vil tro hun har vunnet deg! Kjemp for familien! sa svigermoren.
Lørdag morgen kjørte Ingrid sønnen Dennis til foreldrene. Hun hadde avtalt at Jarle et stykke tid skulle bo hos dem.
Da hun kom hjem, hentet hun pappesker fra balkongen og begynte å pakke. Først barnesengen.
Hun la klær, leker, bøker i eskene, tapet dem med teip og merket dem. Om et øyeblikk skulle bare møblene stå igjen i rommet det var alt Ingrid ikke hadde tenkt å ta med seg.
Rundt klokken tolv ringte telefonen. Skjermen viste svigermoren.
God dag, Karin.
God dag, Ingrid. Jarle har fortalt meg alt. Jeg forstår at du er såret. Men kan du kanskje tenke deg litt roligere? Vent, kjøl deg ned, og vurder om du virkelig vil rive familien i stykker på en gang? spurte Karin.
Det er ikke jeg som ødelegger familien, det er Jarle, svarte Ingrid.
Ingrid, jeg tar ikke bort ham ansvaret! Men kan du kanskje tilgi ham én gang?
Hva mener du med «én gang»? Din sønn har i et halvt år vært sammen med en kollega, løyet for meg. Og du vil at jeg skal «tilgi»? Nei, sa Ingrid.
Ingrid, vær så snill, tenk på Dennis. Du frarøver ham faren. Og Jarle elsker jo gutten!
Karin, Jarle kan se Dennis, jeg vil ikke hindre ham. Men jeg vil ikke lenger leve med ham. La oss avslutte dette jeg pakker, jeg har ikke mer tid.
Ingrid pakket de to siste eskene, gikk inn på soverommet og fylte kofferter med garderoben sin.
Karin dukket opp i leiligheten nøyaktig en time senere. Hun hadde bestemt seg for at et privat samtale skulle overbevise svigerdatteren om å ikke rive familien i stykker.
Samtalen gikk i sirkel:
Ingrid, til slutt skjedde det ingenting alvorlig! Sånn går det av og til med menn de blir overveldet og klarer ikke å stoppe i tide.
Vær klokere. Skal du gi opp mannen for en annen jente? Hun vil tro hun har vunnet deg! Kjemp for familien!
Karin, Jarle er ingen overføringskopp som jeg skal kjempe for! Forsøker du å sette Yana i en duell? På en bokserring? Hva har hun med dette å gjøre? Hvis ikke Yana var her, ville det vært Elin eller Kristine.
Jeg vil fortelle deg en hemmelighet: Ivar, faren til Jarle, gjorde også feil i ungdommen. Jeg var klokere enn deg, beholdt familien, og nå har vi vært sammen i nesten trettifem år. Snart feirer vi vår korallbryllup.
Hva var din visdom? smilte Ingrid.
Jeg skapte ingen krangler. Tvert imot, jeg var mer kjærlig, lagde hans favorittretter, interessert meg for hans arbeid, tok også vare på meg selv byttet frisyre, gikk ned i vekt, møtte ham med et smil på jobb forklarte Karin.
Noen ganger visste jeg at han kom fra en skilsmissetid, og jeg ville ikke gi ham en sokk, men ta en stekepanne og slå ham hardt. Jeg holdt tungen i munnen og smilte. Så beholdt jeg ham. Gutten vokste med faren, og jeg er bestefar.
Karin, du er en fantastisk kvinne. Jeg klarer det ikke. Jeg er naturlig avskyfull. Det du foreslo, er som å spise fra en skitten bøtte svarte Ingrid.
Karin gikk i sinne, reiste seg brått og forlot leiligheten uten å si farvel.
Ingrid fortsatte å pakke. Hun visste selvsagt at dette ikke var slutten, at både Jarle og Karin fortsatt ville irritere henne, men hun ville så gjerne forlate leiligheten.
Neste dag søndag kom faren hennes, og de to lastet kofferter og esker i en Volkswagen Transporter og dro.
På veien ba Ingrid faren stoppe ved Karins hus for å levere nøklene til leiligheten.
Du skjønner, fortalte Ingrid dagen etter til vennen sin Marit, i går holdt svigermoren meg i en hel time for å få meg til å tilgi Jarles «små forseelser» og ikke gå til skilsmisse.
Hvilke argumenter brukte hun? spurte Marit.
De vanlige: «du frarøver barnet faren», «alle menn er utro», «kvinner må være klokere». Så delte hun sin egen erfaring med å få mannen tilbake i familien.
Og hvordan? spurte Marit.
Jeg vil ikke gjengi alt, men tro meg, det er total tull. Du vil ikke gjøre det.
Har du allerede sendt inn skilsmissepapirene? spurte Marit.
Ja, allerede på fredag svarte Ingrid.
Endelig, du blir kvitt denne Casanova. Det var vondt å se ham med den Yana, sa Marit.
Hva betyr «vondt å se»? Visste du at han var sammen med henne? protesterte Ingrid.
Jeg visste ikke med sikkerhet, men jeg mistenkte svarte Marit ærlig.
Hvorfor sa du ikke noe? Jeg trodde vi var venner klaget Ingrid og reiste seg.
Stopp! avbrøt Marit. Hør først på meg. Jeg visste ikke noe. Jeg så det samme som deg, men dro andre konklusjoner. Vi var på firmafesten.
Husker du hvordan Yana dreide seg rundt Jarle? Hvor mange ganger ba hun om å bli med på forretningsreiser?
Du jobber i regnskapet, behandler papirer, hvorfor tenkte du ikke på at Yana kanskje gikk i hans sted på siste liten? Jeg mistenkte, men jeg sa ingenting fordi jeg ikke var sikker.
Du kunne i det minste gitt et hint.
Hvis jeg tok feil, og alt bare var mine fantasier, hva ville du tenkt om meg? Husker du Sigrun Bø?
Hun fortalte en venn at hun så ektemannen med en annen kvinne, viste et bilde der han holdt henne i armene.
Det ble en krangel i familien, men de kom overens, og Sigrun ble holdt ansvarlig for å ha forsøkt å ødelegge et sterkt ekteskap av misunnelse.
Sigrun sluttet i firmaet etterpå. Så ikke bli sint. Hvis jeg hadde harde bevis, hadde jeg sagt det. Hva gjør du videre?
Leiligheten er ikke min, den står i svigermors navn, så Dennis og jeg har flyttet ut. Vi bor foreløpig hos foreldrene mine.
Men om en uke skal vi pusse opp bestemorens leilighet den ble leid ut, men leietakerne flyttet for en måned siden. Det er bare to rom, men det er nok for Dennis og meg.
Vi må også fikse barnehageplass den gamle er langt unna, men mamma kjenner noen som kan hjelpe med å flytte ham til barnehagen rett i vår gårdsplass. Vi skal søke barnebidrag. Alt er ordnet.
Er Jarle enig i skilsmissen? spurte Marit.
Han sier han ikke vil skille seg, han har forstått alt og lover at det ikke skjer igjen. Jeg har fått nok. Én gang var nok. Han ba meg om å ikke kreve barnebidrag, han vil betale selv.
Hva med deg?
Jeg er imot. Jeg vil ikke møte ham igjen. La alt bli formelt. Han har sagt at han vil ta med seg Dennis: «Jeg har både bedre leilighet og høyere lønn».
Jeg svarte ham ingenting, men regnet ut hvor mange reiser han har hatt i fjor. Det var åtte.
Hva sa han da?
Det har jeg lagret til retten. Når han prøver å ta med seg Dennis, spør jeg hvem barnet skal bo hos når han er på reise. Jeg har både jobb og leilighet, så han får ingenting.
Jarle leverte faktisk inn en begjæring om fast bosted for barnet, og hevdet at den tidligere ektefellen ikke kunne sikre Dennis et tilstrekkelig livsnivå.
Karin meldte at den tidligere svigerdøtrenen skjulte barnet:
Hun flyttet fra leiligheten, tok gutten fra barnehagen. Vi trodde de skulle bo hos foreldrene til Ingrid, men de var bare en uke der før de forsvant.
Jeg har vitner fra naboer. Hvor gjemmer hun gutten? Barnet skal gå i barnehage, ikke skjules i tvilsomme steder!
Ingrid måtte forklare at hun og Dennis bodde i en to-roms leilighet som tilhørte henne, at gutten gikk i barnehagen ved siden av huset, og at Jarles hyppige forretningsreiser gjorde det umulig for ham å ta seg av barnet.
Til syvende og sist førte verken svigermoren eller den tidligere ektemannen til noen seier.
Ingrid ønsket ikke flere møter med Jarle, og etter skilsmissen fikk hun en ny jobb som spesialist ingen problemer med det.
Kort tid etter kom Marit med en ny nyhet:
Yana har sagt opp og dratt.
Hva? spurte Ingrid.
Tanta vår ordnet det for henne. Hun var en måned på flukt, skjønte at det ikke var noe å holde på, og flyttet til hovedstaden. Så Jarle sitter alene igjen.
Det plager meg ikke lenger svarte Ingrid.
Og hun hadde rett. For i den brønnen hun måtte drikke fra, var det så lite vann at hun innså at hun aldri ville kunne drikke fra den igjen
Hva synes du, handlet Ingrid riktig? Legg igjen en tommel opp og del dine tanker i kommentarfeltet.
Hvis du vil lese flere historier, skriv en kommentar og gi en like. Det inspirerer oss til å skrive videre.
