Kjære dagbok,
Til slutt ser det ut til at ingenting alvorlig har skjedd! Det kan hende menn får et lite «bluss» og ikke klarer å stoppe i tide. Vær fornuftig, Solveig. Skal du bare la en annen kvinne ta tak i deg? Hun vil tro hun har vunnet! Kjemp for familien! sa svigermoren.
Lørdag morgen kjørte Solveig med sønnen Mats til foreldrene sine. Hun hadde blitt enige om at Einar, en liten stund, skulle bo hos dem.
Da hun kom hjem, dro hun kartongbokser fra balkongen og begynte å pakke sammen barnas ting. Først ble det rot i barnerommet: klær, leker, bøker ble brettet, lukket med tape og merket. Etter hvert skulle kun møblene bli igjen ingen av dem hadde hun tenkt å ta med seg.
Rundt tolv ringte telefonen. På skjermen stod «Ingrid Viktorine».
God dag, Solveig. Einar har fortalt meg alt. Jeg forstår at du er såret, men kan du roe deg litt ned? Tenk over om du virkelig vil rive familien i stykker nå? spurte svigermoren.
Jeg er ikke den som ødelegger familien, det er Einar, svarte Solveig.
Jeg holder ham ikke ansvarlig, men kan du i det minste tilgi ham for første gang? spurte Ingrid.
Hvilken første gang mener du? Din sønn har i et halvt år gått med en kollega og lurer meg hele tiden. Og du vil at jeg skal tilgi? Nei, svarte Solveig.
Vær så snill, tenk igjen. Du fratar Mats sin far. Men Einar elsker ham så høyt! insisterte Ingrid.
Ingrid, Einar kan se Mats, jeg har ingen planer om å stå i veien. Men jeg vil ikke leve videre med ham. Jeg pakker nå, jeg har ingen tid til mer prat.
Solveig pakket de to siste eskene, gikk opp på soverommet og la klærne i kofferter. Svigermoren dukket opp nøyaktig en time senere. Ingrid trodde hun kunne overbevise svigeren om å redde ekteskapet i en privat samtale.
Samtalen gikk i ring:
Til slutt er det ingen stor skade! Menn får noen ganger en liten gnist, og så er det vanskelig å stoppe.
Vær klokere. Skal du gi fra deg mannen til en annen kvinne? Hun vil tro hun har vunnet! Stå opp for familien!
Ingrid, Einar er ingen konkurranse som jeg skal kjempe om! Ønsker du at jeg utfordrer Yana til duell eller boksering? Hvem er det hun er? Hvis Yana ikke var her, ville det vært Elin eller Kristine.
Jeg vil fortelle deg i hemmelighet at Ivar, Einars far, også gjorde feil i ungdommen. Jeg var smartere enn deg og beholdt familien. Se, vi er snart trettifem år sammen, og vi skal feire rubinbryllup.
Hvor lå din visdom i så mange år? spurte Solveig med et smil.
Jeg unngikk krangler. Jeg ble søt, lagde hans favorittretter, interessert meg for hans hobbyer, tok vare på meg selv klippet håret, gikk ned i vekt, møtte ham på jobb med et smil.
Noen ganger visste jeg at han kom fra en annen. Jeg ville ikke tilby ham et glass med vin, men gripe en stekepanne og slå ham så hardt jeg kunne. Jeg holdt pusten, smilte, og beholdt ham. Nå har han både barn og barnebarn.
Du er en fantastisk kvinne, Ingrid. Jeg kunne aldri gjort sånn. Jeg har en naturlig avsky for å bli uærlig. Det du foreslo er som å spise fra en skitten bøtte, svarte Solveig.
Ingrid reiste seg brått, uten å si farvel, og forlot leiligheten. Solveig fortsatte å pakke. Hun visste at dette ikke var slutten; både Einar og Ingrid ville fortsatt plage henne. Derfor skyndte hun seg ut av leiligheten.
Søndag kom faren min på besøk. På en gang lastet vi kofferter og bokser i den lille varebilen og kjørte av gårde. På veien ba jeg faren stoppe ved Ingrid sin adresse for å levere nøklene.
Du kan ikke forestille deg fortalte jeg senere til vennen min Marit i går prøvde svigermoren i en hel time å overtale meg til å tilgi Einars «småfeil» og ikke gå til skilsmisse.
Hvilke argumenter brukte hun? spurte Marit.
De samme som alltid: «Du fratar barnet faren», «Alle menn er utro», «Kvinner må være klokere». Så delte hun sin egen historie om hvordan hun hadde fått sin mann tilbake.
Hvordan da? spurte Marit.
Jeg vil ikke gå inn i detaljer, men det var helt kaotisk. Jeg ville ikke gjøre det samme.
Har du allerede levert skilsmissepapirene?
Ja, allerede på fredag.
Endelig blir du fri fra denne Casanovaen. Det var vondt å se ham med den nye jenta, sa Marit.
Hva mener du med «vondt å se ham»? Visste du at han hang med Yana? spurte jeg oppbrakt.
Jeg visste det ikke med sikkerhet, men jeg mistenkte det, svarte hun.
Hvorfor fortalte du meg ikke? Jeg trodde vi var venner, svarte jeg og reiste meg.
Stopp! Hør nå, jeg visste ingenting for sikkert. Jeg så det samme som deg, men dro andre konklusjoner. Vi var på firmafest.
Husker du hvordan Yana kretset rundt Einar? Hvor mange ganger ba hun om reise for å bli med ham?
Du sitter i regnskapet, ser på dokumentene, men tenker aldri på hvordan det kan skje at Yana plutselig erstatter den som skulle reise med Einar. Jeg mistenkte, men sa ingenting fordi jeg ikke var sikker.
Du kunne i det minste ha hintet.
Hva om jeg tok feil, og alt bare var mine forestillinger? Hva ville du tenkt om meg? Husker du Sigrid Bø?
Hun fortalte en venn at hun så mannen sin med en annen, viste til et bilde der han holdt den andre i armene. Skandalen ble løst, men Sigrid ble anklaget for å ville ødelegge et sterkt ekteskap av misunnelse. Hun sluttet i firmaet.
Så jeg skal ikke bli sint på deg. Hvis jeg hadde harde bevis, ville jeg ha sagt det. Hvor skal du bo nå?
Leiligheten eies av svigermoren, så Mats og jeg har flyttet inn hos mine foreldre.
Men om en uke fikser vi bestemorens leilighet leietakerne flyttet for en måned siden. Det er bare to rom, men det holder for oss.
Vi må også ordne barnehagen den gamle er langt unna, men mamma kjenner noen som kan hjelpe med en plass i den som ligger rett ved vårt gårdsplass. Vi skal søke om barnebidrag.
Er Einar enig i skilsmissen?
Han sier han ikke vil, men han har forstått at dette ikke skal skje igjen. Jeg har fått nok. Han ba om å ikke kreve barnebidrag, han vil betale selv.
Hva med deg?
Jeg vil ikke møtes igjen. La alt bli offisielt. Han sa at han vil ha Mats, men jeg har regnskapen klar: åtte reiser i fjor. Jeg har tatt med dette til retten.
Einar leverte i retten en begjæring om omsorg for barnet og hevdet at jeg ikke kunne gi Mats et godt liv. Svigermoren, Ingrid, hevdet at jeg hadde gjemt barnet. Jeg måtte forklare at vi bodde i en toroms leilighet som tilhører meg, at Mats går i barnehage i nærheten, og at Einars hyppige reiser gjør ham ute av stand til å ta seg av barnet.
Alt i alt nådde verken svigermor eller eksmann noe med sin innsats. Jeg unngikk konfrontasjoner med Einar og etter skilsmissen fikk jeg en ny jobb som passet meg godt. Kort tid etter kom Marit med nyheter:
Yana har sagt opp og dratt.
Hva? spurte jeg.
Tanteene hennes fikk henne til å gå. Hun var en måned på tur, skjønte at det ikke var noe mer for henne, og flyttet til hovedstaden. Så blir Einar alene.
Det bryr meg ikke lenger, svarte jeg.
Det er som å prøve å drikke vann fra en brønn som er tømt du får ingenting ut av det. Så hva synes du? Handlet jeg rett? Legg igjen en kommentar hvis du vil.
Dette har lært meg at man ikke skal la andres manipulasjoner bestemme eget liv. Å ta ansvar for seg selv og barna er det eneste som virkelig betyr noe.
Endelig fri, men med klarere hjerte.
