Min venninne på den tiden hadde nettopp fylt 25 år. Alt var liksom lettere, både i kroppen og i blikket hennes; hun var slank og vakker som et tre i vårbrisen. Hun fikk jobb i et reisebyrå i Oslo, der hun innledet et forhold med direktøren.
Mannen var godt over førti, gift og far til to barn. Han begynte å leie en leilighet til henne på Majorstuen og ga henne gaver som om de var dyre drømmer, som om han kunne kjøpe magiske netter for noen tusen kroner. De var sammen i nesten et år, dagene gikk som tåke over vannet.
Hun visste at han hadde familie og at han hadde ingen planer om å forlate dem. Likevel, underlig nok, begynte han å snakke om skilsmisse selv som om tanken om å bryte opp presset seg på ham, som vind i dører. Kona hans visste alt om hans hemmelige liv, men sa aldri noe. Ingen dramatiske scener, ingen leting i lommer eller gjennom telefonen, ingen høylytt raseri bare stille, nesten drømmeaktig ro.
På denne måten fikk hans kone ham til å føle seg skyldig; hun var kjærlig og mild, som snø som glir lydløst ned fra taket. Han begynte å ta vare på henne, gikk ned i vekt, farget håret. Så, noen måneder senere, da flammen mellom min venninne og ham lignet mer på aske enn ild, kom konen til å jobbe i samme byrå som dem. Hun ble økonomisjef. Min venninne var redd for å hente lønnen, som om hun fryktet at Mjøsa skulle briste og oversvømme alt med bråk. Men konen var rolig og høflig, som om hun stod utenfor tiden.
Etter hvert ble direktøren iskald mot min venninne, som i fortvilelse kastet frem fornærmelser. Kona, derimot, var som en trollkvinne, sjarmerende og vis. Relasjonen mellom min venninne og mannen kollapset mer og mer, han foretrakk stadig oftere å bli hjemme i villaen på Frogner. Vendepunktet ble en forretningsreise de måtte gjøre sammen. Det viste seg at min venninne ble uhøflig under forhandlingene, trodde hun hadde en spesiell posisjon i firmaet hun var jo direktørens elskerinne!
Men min venninne ble stående dårligere til enn kona, som hun hadde delt mannen med. Direktøren ba henne flytte ut fra leiligheten og sa at alt mellom dem var over. Da min venninne kom tilbake til jobb, ble hun kalt inn til økonomisjefen direktørens kone og fikk beskjed om at de ikke lenger trengte tjenestene hennes.
Min venninne sier fortsatt at hun helst vil glemme alt, men hun er blitt slått av konens måte å håndtere alt på en måte hun beundrer dypt.
Konen viste seg å være en klok og sindig kvinne. Hun handlet slik at mannen forelsket seg i henne på nytt, og nå elsker han henne som en folkevise men ingen vet hvor hardt det var, hvor mange tårer hun gråt i natten, hvor mye hun led. Hun samlet seg, ventet til stormen var over, og tok kampen. Slik opptrer en vis kvinne.
Men hvordan opptrer de andre kvinnene? De fleste, ni av ti, vil gå i krig, slåss, skrike, se, true men mannen er midt i en drøm av lidenskap med en annen! Hvem velger han? Den kranglete eller den myke? Nå tenker han ikke på at denne milde skapningen om noen år kan bli akkurat like misfornøyd som kona hans. Nå er tankene hans som flytende melk.
Hvordan forstår kona dette? Klart, følelsene er der som skygger i skogen. Livet har vist at de som kan holde ut og være kloke, vinner til slutt.
Hvis du oppdager at mannen din har vært utro og du føler det river i sjelen, prøv å samle deg. Pust dypt og tenk: kanskje finnes det fortsatt en sjanse for at han vender hjem. Gå til treningssenteret, til hudpleier, til psykolog, til frisør. Meld deg på kurs, gå til dansetimer. Finn deg en spennende jobb, eller bytt arbeidsplass. Begynn å elske og respektere deg selv som en nordlys over livet ditt.
