En venninne av meg havnet nylig på sykehuset med en alvorlig, men nå velkjent sykdom. Begge lungene hennes ble rammet, noe som gjorde situasjonen ekstra komplisert. Mens hun lå innlagt, fikk hun beskjed om at hun mistet jobben sin. Da hun endelig kom hjem, var det ingen som forventet at hun straks skulle ut og finne seg ny jobb. Dessuten var situasjonen i landet vanskelig, og folk holdt hardt på jobbene sine. Det er rett og slett nesten umulig å få seg en god jobb, og med sykdommen kunne hun ikke akkurat stå i kassa på matbutikken. Derfor lette venninnen min stille og rolig etter noe som passet utdannelsen hennes, mens hun jobbet litt hjemmefra så lenge.
Da bestemte hun seg for å bruke den ekstra tiden hjemme på å ta en ordentlig rundvask. Hun begynte å rydde opp på dataskrivebordet og fant da en notatbok hun ikke kjente igjen. Det overrasket henne, for hun kunne ikke huske å ha hatt den hjemme før. Hun ante ikke hva som var inni; kanskje til og med gamle telefonnumre og adresser til tidligere kjærester? Da hun åpnet notatboka, ramlet det ut en bunke kvitteringer. På hver side i boka stod det, med ektemannens håndskrift, notert ned alle små og store innkjøp: ansiktskrem, vitamin D, sprøyter (to behandlinger).
Venninnens hender skalv. Hun skjønte plutselig at ektemannen hadde ført regnskap, punkt for punkt, over alt han hadde kjøpt til henne, og summerte kostnadene sammen med andre utgifter. Med jevne mellomrom hadde han lagt sammen beløpene, og akkurat der og da oppdaget venninnen min at hun «skyldte» nesten én million kroner. Alle medisinske utgifter, og til og med noe av dagligvarene, var skrevet opp i denne boka!
Jeg ble helt satt ut over hvor rolig hun tok det. Hun ringte ikke til mannen sin i affekt, skjelte ham ikke ut eller gikk til noe barnslig hevn. Hun satte seg heller ned, ventet til han kom sliten hjem fra jobb, serverte middag, spurte hvordan dagen hans hadde vært, og først etterpå tok hun det opp på en høflig og behersket måte.
Da forklarte mannen hennes: Hva er så galt med det? Før vi hadde felles økonomi, holdt vi jo alt adskilt, ikke sant? Nå som jeg står for utgiftene alene, er det bare rettferdig at du betaler tilbake når du får deg jobb igjen. Da kan du investere mer, slik at du etter hvert har dekket inn dette, og jeg kan kjøpe meg en ny laptop med pengene jeg ikke bruker på deg den gamle klarer ikke å spille nye spill lenger.
Denne dagen lærte jeg hvor viktig det er å snakke åpent og ærlig om økonomi i et forhold, og hvor mye bedre det er å møte overraskelser med ro istedenfor sinne. Det gjelder ikke bare penger, men også tillit.
