Kjære dagbok,
Jeg vil skrive litt om min gode venninne Ingrid. Hun eier en frisørsalong her i Oslo og er noe av det mest generøse og smarte mennesket jeg kjenner. Hun overøser vennene sine med gaver, og jeg kan ikke huske at hun noen gang har bedt oss betale for klipp eller styling. Jeg har ofte følt at jeg skulle gi litt tilbake, så jeg tilbød meg å hjelpe henne med døtrene fra hennes første ekteskap.
Ingrid forlot første ektemannen sin fordi han var altfor grådig og knapt ga barna det de trengte, ikke en gang de mest grunnleggende ting. Siden den gang har livet hennes vært preget av noen opp- og nedturer i kjærligheten. Den andre mannen hennes viste seg å være altfor sjalu, og det ødela forholdet deres. Den tredje mannen var utro, så det endte også med skilsmisse. Gjennom alle disse bruddene klarte Ingrid å beholde leiligheten sin på Majorstuen, så hun slapp å dele den med noen andre.
Ingrid har alltid vært på utkikk etter en passende kjæreste til meg, men med det travle livet hennes har det vært enklere sagt enn gjort. Likevel, en dag kom hun hjem med en historie hun hadde møtt en mann, Lars, som kjørte taxi. Han hadde intense, grønne øyne, og til tross for at Ingrid i utgangspunktet var litt skeptisk til utseendet hans, fant de tonen med det samme.
Etter bare en uke hadde Lars introdusert henne for moren sin, som alle kalte for Mamma Gerd. I starten virket Gerd hyggelig, men etter hvert ble det åpenbart at hun var overbeskyttende i overkant. Selv om Lars var 34 år, holdt moren konstant kontakt. Hun ringte ham flere ganger om dagen, dukket opp hjemme hos dem uten forvarsel, og blandet seg ofte inn i forholdet deres. En gang spurte hun til og med Ingrid rett ut om de kysset hverandre før jobb, for det var visst så viktig for en lykkelig familie.
Det gikk så langt at Gerd brukte jobben som unnskyldning for å komme sent hjem og lage middag, bare for å kunne bli boende hos dem, og Lars hadde ingen motforestillinger mot å ha både moren og kjæresten på kjøkkenet og på kveldstid. Til slutt ble det for mye for Ingrid. Hun orket ikke tanken på å bo med svigermor overalt og hele tiden, og hun bestemte seg for å gjøre det slutt for å få tilbake pusten og friheten sin.
Noen ganger føles det som om hele Oslos befolkning forsøker å blande seg i hverandres liv, men det får være måte på, selv her.
