Olav foretrekker sommerfiske, men om vinteren drar han også av og til et par ganger. Som han sier, «få seg en kulde». Han får ikke mye fisk, men det holder til fiskesuppe og litt til overs for kattene i nabolaget.
Akkurat nå har Olav sjekket at isen på vannet er tykk nok, og han gjør seg klar for en ny tur. Om morgenen tar han stille fiskesakene, henter smørbrød fra kjøleskapet og lister seg ut i gården – kone og barn sover fremdeles som steiner.
Det er heller ingen på vannet. Det ser ut til at selv ihuga fiskere foretrekker å tilbringe nyttårshelgen hjemme med salater, ikke i kulda. Men Olav er ikke lei seg for det.
«Da blir det mer fisk til meg», tenker mannen og begynner rolig å sette opp stangen.
Omtrent på samme tid legger han merke til noe bevegelse ved bredden. En ganske stor, raggete hund kommer forsiktig ut på isen og stirrer rett på Olav. Alt tyder på at hunden har tilbrakt mye tid i skogen: en rufsete pels, innsunkne sider, et forsiktig blikk.
Hunden nærmer seg Olav forsiktig, logrer litt med halen, som for å vise at den ikke er aggressiv. Olav har allerede skjønt at hunden sannsynligvis har vært tam: en vill hund ville ha stukket av og ikke prøvd å bli kjent.
Hunden følger nøye med på fisket. Den blir spesielt glad når Olav drar opp en fisk. Hver gang den hopper opp og logrer med halen, som om den gleder seg over fiskerens hell.
Smørbrødene deles likt: heldigvis hadde kona laget ekstra mange til Olav. Mot slutten av måltidet blir hunden så modig at den snuser på termosen med te. Men den drikken liker den ikke.
Det blir litt kleint når Olav begynner å pakke for å dra hjem. Hunden vil tydeligvis ikke gå noe sted og snurrer rundt bilen. Olav nøler: å ta med en voksen hund hjem er ikke noe han hadde planlagt.
Da bilen starter, tripper hunden etter – ikke på veien, men langs veikanten, tramper i snøen.
Olav ser seg tilbake, så stirrer han mørkt på veien, men etter et par minutter må han se seg over skulderen. Hunden, om enn tynn, henger på. Olav sukker og bremser.
Hjemme blir fiskeren møtt av hele familien: barna og kona har akkurat spist frokost og er ute for å lage snømann.
«Nå, ble det stor fangst i dag?» smiler kona til Olav. «Ikke så mye fisk. Men sjekk denne store eksemplaren her», ler Olav og åpner bakdøren på bilen. Hunden kommer forsiktig ut og logrer…
Etter et par uker er alle tvil om å beholde hunden borte. Hunden, som har fått det uvanlige navnet Karuss, har allerede funnet seg til rette i hagen og lar til og med barna ri på seg. Veterinæren bekrefter at hunden er frisk, bare underernært. Men det er lett å fikse med husmannskosten…
