Ny familie er ikke alltid bedre enn gammel
Mamma, møt Sigrid, forloveden min, sa Henrik med et stort smil i døråpningen, mens han holdt den blyge jenta varsomt rundt livet. Vi har levert inn søknad om vielse på rådhuset i dag.
Gratulerer, svarte Vigdis forfjamset, mens hun tørket hendene på kjøkkenhåndkleet. Hun hadde nettopp gjort ferdig middagen. Kom inn, dere skal vel ikke stå her og dra?
Vigdis kjente en brodd av overraskelse. Henrik var hele hennes stolthet, meningen med livet… En bra gutt, alltid snill og høflig og nå bare dumpa han denne nyheten sånn i fanget på henne!
Hjertet til Vigdis ville nesten briste over å få høre om bryllupet aller sist. Hva trodde han, at hun var et beist som ikke skjønte sønnens behov for familie? Hun ville jo bare bli glad på hans vegne og hjulpet til med bryllupet…
Unnskyld, mamma, for at jeg ikke sa noe før, sa Henrik mens han klønete prøvde å trøste henne. Det gikk bare så fort alt sammen… Jeg ble forelsket som en tenåring! Kjærlighet ved første blikk, liksom.
Du ER jo en tenåring, nesten! Syttifem er da vel ikke noe alder, humret Vigdis og prøvde å skjule såret hun følte. Men la oss heller snakke om framtida. Hvor skal dere bo, da?
Vi tenkte å bo her hos deg en periode om det er greit for deg, sa Henrik med et lettelsens sukk da han forstod at mammaen ikke var sint. Vi får kjøpt noe eget etter hvert.
Hvorfor skulle jeg være imot det? svarte Vigdis, oppriktig overrasket over spørsmålet. Vi har jo stor leilighet, så det er plass til alle her.
Jenta i ytterdøra smilte fornøyd, men byttet fort til et mer nøytralt uttrykk. Viktigste nå var jo å vinne svigermors gunst. Resten ja, det får hun ta etter bryllupet.
******************************************
Bryllupet ble så flott at til og med ordføreren i byen hadde nølt med å ta imot så mange blomster. Vigdis åpnet det strengt bevoktede matkonto-skafferiet og betalte både bryllup og sydentur til de unge. Tenk, la dem få slappe av skikkelig snart fikk de ikke tid til sånt, for Sigrid annonserte at hun var gravid.
Vigdis hadde jo ikke akkurat noe imot Sigrid, men hele jenta virket nå litt for suspekt. Sa ja til alt, smilte sukkersøtt til hvert eneste ord…
Søsteren hennes, Astrid, lo bare.
Tenk heller at du har vært heldig med svigerdattera! Vent bare, når hun føler seg sjef på kjøkkenet, blir det andre boller. Så ble Astrid plutselig alvorlig. Men hold et øye med henne hvis magefølelsen din sier det. Kanskje hun bare spiller engel overfor Henrik, og egentlig er et troll.
Astrids ord skulle vise seg å være profetiske. Så fort Sigrid hadde fått stemplet i passet, forvandlet hun seg totalt. Nå var Henrik på jobb døgnet rundt, og Sigrid startet systematisk å gnage på Vigdis tålmodighet.
Med frekkhetens nådegave kunne hun si rett ut at det ikke var plass til «fremmede» i familieredet deres. Vigdis fikk nesten ikke pusten første gangen hun hørte det. Hun FREMMED? Samme kveld gikk hun til Henrik og ba ham snakke med kona si.
Mamma, du har nok bare misforstått, svarte Henrik, og trodde ikke et sekund at frua hans kunne sagt noe sånt. Hun er snill, god helt fantastisk, faktisk!
Sigrid gliste selvgodt i bakgrunnen. Planen var i rute.
Noen dager senere tok hun imot ektemannen i tårer. Hun var redd for å være alene med Vigdis fordi svigermor prøvde å forgifte henne.
Du vet jo at jeg er allergisk mot honning, hulket hun. Jeg ville hjelpe henne med frokosten, og så står hun der og har honning i pannekakerøra! Jeg er livende redd!
Henrik fikk full panikk og raste inn til moren:
Jeg er voksen nå og bestemmer selv over livet mitt, hylte han. Jeg finner meg ikke i at du sårer de viktigste menneskene i livet mitt!
Stakkars Vigdis skjønte lite, for uansett hva hun spurte om, ble det møtt med steil motstand og enda mer sinne. Hjertet dunket vilt, hun fant frem medisinen med skjelvende hender, men Henrik la ikke merke til det og fortsatte å kjefte.
Vigdis orket ikke mer, grep kåpa og gikk til søsteren. Hun skjønte ikke hva hun hadde gjort galt, og hvorfor gutten hennes plutselig var blitt så ukjent… Det var sårt og vondt.
Hun kom bare et par meter fra Astrids oppgang før hun segnet om av hjertesorg.
******************************************
Det hadde gått to uker siden Vigdis begravelse. Henrik gikk rundt som en slagen mann og klandret seg selv for alt. Sigrid prøvde så godt hun kunne å trøste ham, stakk frem et glass vann med medfølende blikk.
Kjære, jeg skjønner du har det tøft, men du må jo tenke på de levende, sa hun mens hun klappet magen, som nå var tydelig bollete. Du er så stille, og det smitter over på meg.
Henrik sa ikke et ord, og akkurat det irriterte Sigrid grenseløst. Planen hennes hadde jo faktisk funka, hun hadde bare ikke tenkt å dra det så langt… Hun hadde håpet at de bare kunne dele leiligheten og så var alle fornøyde. Men hvis vi skal være helt ærlige, så gjorde det ikke så mye.
Plutselig gikk døra opp Astrid kom inn, heldigvis med egne nøkler.
Hva har du her å gjøre? hveste Sigrid, tror du dette er hjemme hos deg?
Jeg ER jo hjemme, svarte Astrid og smilte lurere enn en luring fra Lørenskog. Visste du ikke det? Leiligheten tilhører meg.
Glasset falt ut av hånden til Sigrid. Hva? All den tiden kastet og for hva? Hun hadde jo jobbet og lurt, bare for å stå igjen med skjegget i postkassa.
Henrik, hva betyr dette? hylte hun.
Det betyr akkurat det, svarte Henrik likegyldig. Mamma sparte for å kjøpe leiligheten av tante Astrid, hun la til side hver eneste krone…
Og brukte alt på bryllupet og ferien deres! la Astrid til. Og jeg hadde tenkt å gi leiligheten til babyen deres, men nå blir det ikke noe av. Dere har tre dager på å pakke. Ellers kommer politiet.
****************************************************
P.S.
Henrik fikk bli boende hos tanten. Alene. Sigrid pakket sakene samme kveld og sa hun egentlig aldri var gravid med hans barn uansett.
