Hei! Du, jeg må bare fortelle deg noe som skjedde meg for litt siden. Jeg heter Ingrid, er gift og har en nydelig datter, Liv. En høstdag var jeg ute og trillet henne gjennom Vigelandsparken her i Oslo. Plutselig ringte telefonen det var en nær venninne av meg som hadde noe viktig på hjertet, så jeg ble litt distrahert og glapp øynene fra Liv et øyeblikk. Og da jeg snudde meg, så jeg til min store skrekk at Liv hadde snublet og ramlet ut i et iskaldt andedam!
Jeg ble helt panisk og løp mot dammen, men akkurat før jeg rakk frem kastet en hjemløs dame seg i vannet og reddet Liv. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg jeg klarte ikke engang å finne ordene for hvor takknemlig jeg var. Jeg fikk etter hvert invitert henne med oss hjem, og der fortalte hun at hun het Astrid.
Resten av livet kommer jeg til å være henne evig takknemlig for at hun reddet barnet mitt. Da vi kom hjem ordnet jeg en kopp varm te til Astrid, og jeg fant fram noen varme klær hun kunne låne mens klærne hennes tørket. Det var da hun delte den vonde historien sin med meg: Hun hadde blitt lurt og sviktet av sin egen datter. Det er helt hjerteskjærende.
Tidligere kjøpte de to leiligheter sammen en til Astrid og en til datterens lille familie. Men datteren og svigersønnen lurte henne for alt hun eide, stakk av med alle pengene og etterlot henne helt alene, uten tak over hodet og blakke. Nå overlever hun på flaskepant og sover ved varmerørene borte ved Slottsparken. Det stakk meg dypt i hjertet å høre hvor vondt livet deres hadde blitt.
Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan en datter kan bli så hjerteløs mot sin egen mor. Jeg klarte ikke tanken på at Astrid skulle være ute på gata lenger, så jeg tilbød henne å bo hos oss en stund. Da mannen min, Henrik, kom hjem og fikk høre hele historien, var han først litt småsur på meg for at jeg hadde vært uoppmerksom med Liv, men han var oppriktig takknemlig for det Astrid hadde gjort for oss. Han foreslo også at hun skulle bo hos oss, men Astrid nølte hun ville ikke være til bry. Så vi hjalp henne med å finne seg en jobb og etterhvert en koselig plass på et eldreomsorgshjem her i byen.
Vi besøker henne ofte, og det virker som hun trives og har det bra der. Liv har fått en fantastisk bestemor, og vi er evige takknemlige for at vi kan hjelpe kvinnen som en gang reddet livene våre.
