Du, det her må jeg bare fortelle deg jeg hadde aldri i livet trodd at noe sånt kunne skje med meg. Jeg hadde ikke peiling på hvem jeg egentlig hadde levd sammen med alle disse årene.
Jeg møtte Anders da jeg var 15, og han var 17. Vi giftet oss fem år senere, og bare et år etter ble jeg gravid. Anders var så stolt da vår datter ble født, han ga henne all oppmerksomhet og begynte å jobbe enda mer for oss.
Anders kjøpte en stor leilighet med to soverom, og vår datter var virkelig hans lille prinsesse. Han fulgte henne til barnehagen og til alle aktiviteter, og de pleide å bare gå tur sammen eller se på tegnefilmer. Jeg tenkte alltid at vi hadde det perfekt, helt til alt snudde plutselig en dag.
Da jeg var gravid med vårt andre barn, banket det på døra. Der stod det en ung kvinne med et lite barn på armen. Jeg rygget bakover og inviterte henne inn. Hun virket rundt 20 år, og fortalte at hun het Sigrid og var 19. Sigrid viste seg å være Anders sin andre kjæreste.
For bare to uker siden hadde hun fått en gutt, og nå ville hun gjøre opp med alt og fortelle sannheten. Hun sa de hadde vært sammen i to år, men Sigrid var ikke klar for å gi opp. Jeg ringte Anders og ba ham komme hjem med en gang. Svaret hans sjokkerte meg helt:
Dere, vi har hatt det så bra alle sammen. Kan vi ikke bare la alt være som det er? Jeg vil ikke endre noe. Jeg vil ikke skilles fra deg, men jeg kommer heller ikke til å forlate Sigrid.
Jeg klarte ikke å leve med det. Med tårer i øynene pakket jeg sakene hans. Da jeg kastet ham ut, fulgte han etter meg og sa:
Du kommer til å angre. Leiligheten er registrert på mitt navn, så du og barna må flytte tilbake til den gamle leiligheten din ute i utkanten. Ikke regn med bidrag, lønna mi er bare på minimum. Du får tenke på hvordan du skal klare deg nå.
Jeg kunne ikke fatte at dette kom fra mannen jeg hadde elsket så lenge.
Nå visste jeg med sikkerhet at jeg ikke ville at barna mine skulle vokse opp rundt ham. Anders dro av gårde med Sigrid og jeg pakket våre ting og flyttet til den gamle leiligheten min.
Det var ikke tid til tårer. Anders gikk rett til retten og søkte om skilsmisse, og jeg brukte de siste kronene mine på en god advokat. Heldigvis var han dyktig, for jeg og barna fikk beholde leiligheten. Jeg søkte ikke engang om barnebidrag.
Syv år senere giftet jeg meg igjen. Han er helt annerledes enn Anders, og en fantastisk fyr. Det morsomme er at det viste seg at Sigrid bare var ute etter pengene, og da Anders mistet leiligheten, kastet hun ham ut. Han prøvde å komme tilbake til meg, men det går jo ikke an å sitte på to stoler, spesielt etter alt han sa til meg.
Ville du tatt Anders tilbake?
