Du, for noen uker siden så jeg søsteren min ruslende lykkelig gjennom Meny i byen, hånd i hånd med en ordentlig staselig fyr begge to hadde gifteringer på fingrene.
Silje og søsteren hennes, Ingrid, var eneggede tvillinger. Helt siden de ble født hadde de vært uadskillelige, de lekte sammen, delte hemmeligheter, og fant på rampestreker sammen. Hvis det var bråk, holdt de alltid sammen og forsvarte hverandre. Det gikk så langt at de hadde like klær, og det varte jammen meg lenge selv etter at de var gamle nok til å velge selv, foretrakk de å kle seg likt. De elsket å være tvillinger og viste det stolt fram.
Familien deres hadde ikke store summer å rutte med, de levde veldig nøkternt. Da Silje reiste på universitetet i Trondheim, hadde Ingrid også store drømmer om å flytte etter, men det var det slett ikke penger til. Foreldrene strevde med å betale skolepenger for én, og håpet hele tiden at begge skulle få en god utdannelse. Ingrid syntes det var forferdelig flaut at hun ikke hadde råd, og hun kjente virkelig på skammen når hun forstod at pengene ikke strakk til, samme hvor mye hun gjorde sitt beste.
Så en kveld hjemme hos familien, da de satt til bords, hadde bestemoren fått i seg litt mye vin og begynte å røpe gamle hemmeligheter hun egentlig burde holdt for seg selv. Det kom frem at da foreldrene fikk to jenter, vurderte de faktisk å adoptere bort den yngste og det var Ingrid. De var redde for at det skulle bli for mye å takle med to små på én gang.
Ingrid ble helt satt ut og kjente på et sinne hun aldri hadde kjent før. Selv om de prøvde å forklare og trøste henne, hjalp det ikke. Hun fikk et skikkelig stikk av følelsen av at hun kanskje aldri hadde vært like ønsket og kjær som søsteren. I trass snek hun seg til skolen neste dag, hentet alle dokumentene sine, og bestemte seg for å droppe ut.
Hun begynte å skylde alt på søsteren. Var det ikke for Silje, tenkte Ingrid, ville hun vært den eneste den mest elskede, den foreldrene virkelig snudde seg mot og tok vare på. Fra den dagen var ingenting som før hjemme, og tvillingene gled helt fra hverandre.
Silje traff etter hvert en hyggelig mann, giftet seg og fikk en sønn. Ingrid så hun nesten aldri, kun én gang hjemme hos foreldrene. Ingrid var langt fra blid den gangen, hun slengte frekke kommentarer om Siljes utseende og oppførte seg i det store og hele ufordragelig.
Første gang de faktisk møttes igjen tilfeldig, var midt i Sandvika Storsenter. Ingrid så virkelig velstelt ut sammen med en voksen, selvsikker mann det virket som han var en med litt status, for å si det sånn. Silje fikk for seg at hun kanskje hadde funnet «den rette».
Hun gikk bort for å hilse, men Ingrid trakk hånden unna, så nesten på henne som om de aldri hadde møttes før. Silje ble helt perpleks hun ble stående igjen, mens Ingrid og mannen ruslet videre ut og satte seg inn i en skinnende, dyr bil.
En dag traff de hverandre hjemme hos foreldrene igjen. Denne gangen snudde Ingrid seg mot Silje med en gang, og begynte å kritisere hvordan hun så ut. Mente hun burde stelle seg mer, sminke seg, og at hun skjemte ut familien ved å gå rundt med bustete hår og briller. Hun la ikke skjul på at hun syntes Silje var lite representativ.
Det var jo et snev av sannhet i det Silje var ganske avslappet med hvordan hun så ut, hadde naturlige krøller og orket aldri sminke. Hun likte bare å være seg selv. Ingrid derimot, brukte linser, var alltid sminket og unnlot aldri å gå til frisøren.
Men Silje ble jo utrolig lei seg. Hun syntes det var sårende at tvillingsøsteren kunne være så vond, og følte seg ikke noe dårligere selv hun hadde jo også familie, mann, barn. Hun begynte å fortelle moren om alt som hadde bygd seg opp inni henne, og klarte aldri å skjønne hvordan søsteren kunne snu helt om og bli så kald.
Mor deres ba henne bare om én ting: at hun ikke måtte bære nag mot Ingrid. Hun måtte la Ingrid få leve sitt liv og være lykkelig, og ikke blande seg inn eller ta kontakt uten at hun var invitert.
Så fra da av måtte Silje alltid ringe på forhånd for å besøke foreldrene, for å unngå å møte Ingrid. Tenk det, hvordan bare én setning kan snu opp ned på et helt familieliv.
