Foreldrene til Ingrid ga oss en utrolig kostbar bryllupsgave en leilighet! Offisielt overrakte de oss nøklene og sa at vi var eierne, men fordi den lå i et nybygg, hadde de kjøpt den helt tom, rett fra utbygger. Svigermor min sa at siden de hadde gitt oss leiligheten, burde mine foreldre hjelpe oss med oppussingen. Mine foreldre hadde tidligere gitt oss en raus sum penger, men gikk likevel med på å hjelpe til i oppussingen.
Etter bryllupet bestemte vi oss for å begynne med en gang. Siden pappaen min jobber som tømrer, kjøpte han inn det vi trengte, og jeg hjalp til som ekstra arbeidskraft. Av og til kom også Ingrid bort og ga en hjelpende hånd.
Noen ganger bidro svigerfar også. Vi bestemte oss for at vi ikke skulle leie leiligheten ut før alt var ferdig, for å spare litt penger og bodde heller en stund hos Ingrids foreldre.
En natt, hvor virkeligheten og drømmen gled over i hverandre, lette jeg etter noen papirer. Lampelyset blinket, og plutselig stirret jeg på dokumentene til leiligheten. Noe rart var skrevet der, og det satte hjertet mitt i sving: Svigermor sto oppført som eier!
Den kvelden skulle jeg egentlig kjøpe fliser og rør sammen med faren min, men jeg ba ham vente til morgenen. Jeg fortalte lavmælt hva jeg hadde oppdaget og at jeg trengte å forstå hva dette betydde.
Hvorfor står mammaen hennes som eier? Hvorfor ikke Ingrid? vrengte jeg ut av meg da alle var samlet ved kjøkkenbordet som svømte utover som en dam.
Åh, du er som et barn! Sa svigermor, i en stemme som ekkoet fra taklistene, Selvfølgelig, for ikke å såre vår Ingrid.
Hva mener du?
Kommer du til å gå fra henne og kreve halvparten av vår leilighet!
Vår? Er det greit at pappa og jeg pusser opp for en sum som tilsvarer halve leiligheten? Hvorfor tror du vi skal skilles? Vi har akkurat giftet oss!
Mamma, jeg ba deg jo registrere leiligheten i mitt navn, mumlet Ingrid som om hun ropte med en snøfnuggs viskning.
Så du visste om dette tullet?
Nei, du forstår ikke… Jeg visste det, men jeg sa jo at hun måtte skrive den på meg!
Oi, Ingrid, for en strålende start på ekteskapet! Med en løgn!
Et par dager passerte som skygger gjennom tette skoger, og jeg flyttet tilbake til foreldrene mine. Nå vet jeg ikke lenger hva jeg skal gjøre. Ingrid prøver å snakke med meg, men jeg trenger tid for å samle bitene av denne merkelige drømmen. Jeg forventet ikke denne slags snedighet fra familien hennes… Kanskje alle foreldre tenker sånn?
Hva burde jeg gjøre i denne drømmeaktige situasjonen?
Press «Like» and get the best posts on Facebook ↓
